31 januar 2006

Chuck Norris nytt

Alle som har hatt kabeltv over lengre tid har et forhold til Chuck Norris, enten de vil eller ei. Når valget står mellom pausebildet og "Walker, Texas Ranger" sier det seg selv hva man går for.

Som den snyltegjesten jeg er, videreformidler jeg noen helt fantastiske "random news" om verdens hardeste mann; nettopp vår mann på nattetid: Chuck Norris. En höjdare er: "Chuck Norris sleeps with a night light. Not because Chuck Norris is afraid of the dark, but the dark is afraid of Chuck Norris."

28 januar 2006

Rusbrus, nei takk!

Oh the fame and glory... Jeg sakser en liten artikkel som sto å lese i Dagbladet 1997. Jeg skammer meg fortsatt nesten ti år seinere.

Emneord:
ALKOHOL UNGDOM Dato:23. juli 1997
Tittel:- Som å drikke sitronbrus
Ingress:
TROMSØ (Dagbladet): - Rusbrus brukes hyppig av unge jenter som vil bli fulle og samtidig slippe smaken av alkohol, mener tromsøjenta xxxxx Johansen.
Brødtekst:Tromsø-folk handler rusbrus på Polet som aldri før. Bare Macks gulløl selger bedre. Rusbrusen har fått fotfeste, ikke minst blant de helt unge. Alkoholen kjøpes også på kafeer og dansesteder. Og ifølge ungdommen sjøl er den en gjenganger på deres egne privatfester.

- Noen liker den, andre ikke. Sånn er det med alle rusmidler,
sier xxxxxx Haga til Dagbladet.
- Særlig på utesteder med 18 års aldersgrense ser du helt
tydelig at det er flest jenter som drikker rusbrus, sier xxxxx
Johansen (22).

Mindre «farlig»
Tromsø-jenta tror forklaringen er enkel:
- Mange jenter verken liker eller tåler sprit og øl. Ved å
drikke rusbrus slipper du smaken av alkohol. Enkelt og greit.
Det gjør det liksom mindre «farlig» å bli beruset, sjøl om
virkningen er akkurat den samme. Men på en måte blir rusen
ufarliggjort. Jeg tror dette kan være litt skummelt for de
helt unge, sier hun.

Ikke imponert
Sjøl er hun ikke altfor imponert over den nye in-drikken.
- For mange er det lettere å «kaste innpå» en Hoopers
Hooch enn en pils. Det er som å drikke seg full på sitronbrus.
Men jeg liker ikke den søte smaken, blir faktisk helt kvalm av
den. Jeg foretrekker en halvliter, sier hun.
Dagbladet treffer ungdommene på populære Blå Rock Café i
Tromsø. Blant 80 ulike ølsorter selges også sju typer rusbrus.
- Nyhetens interesse er borte, vi merker en nedgang i salget.
Rusbrusen er ikke så spennende for de unge som den var i fjor
sommer. Den drikkes av en del unge jenter, men ikke bare det.
Også godt voksne kvinner og menn drikker rusbrus, sier en av
innehaverne.

27 januar 2006

Hvorfor jeg hater Oluf

Ka farsken? Ho Emma! Han Røder osv osv. Hvorfor hater jeg Oluf? Han har ødelagt utrolig mye for oss som tilfeldigvis er født nord for moralsirkelen (HA HA HA, hørte dere, jeg sa MORALSIRKELEN i stedet for polarsirkelen). Selv om nordlenninger (helt korrekt er jeg en "tromsing" men det ligner litt for mye på tomsing til at det høres spesielt bra ut) generelt sett er gode til å bygge opp under mytene om nordlenninga selv, har den godeste Oluf (eller Arthur A.) skapt et fullstendig feil bilde av oss. Jepp, jeg sier oss, jeg er en jævel på å generalisere, akkurat som den salige Arthur.

Arthur har en lei uvane: nesten hver eneste gang jeg hører noe fra denne professor i flirologi (kun Universitetet i Tromsø som kunne ha funnet på noe så lamt) kommer han drassende med gamle myter om den litt naive nordlenningen som har klamret seg til sin enkle gudstro. Jeg skal si dere en ting, er det noe nordlenninger ikke er, så er det enkle! Vi e inni %#¤&"¤&¤&" kompliserte, akkurat som anna folk.

Og der kom SOLA!

Jeg har vandret gjennom alle disse årene i mørke. Og så kom plutselig sola! For en rus, for en höjdare. Min første mørketid på seks år er over for denne gang.

Det gikk til og med et lite tog med små barn forbi jobben i dag kledd ut som små soler. De var riktig gullige. Jeg tror jeg er blitt litt soft på mine eldre dager gitt.

25 januar 2006

Majka, Jenta frå Verdsrommet (Spadla z oblakov)


Vår lille venn med bolleklipp og stjerneskuddkanon i bakhodet, hvor er du nå? Back then i de skumle 80-åra var det en liten pike som alle ville være; nemlig Majka (Zuzana Pravnanská) med dei raude støvlane som gikk på vannet (akkurat som Jesus, bortsett fra gummipælane).

Dette tsjekkoslovakiske romeventyret rullet over de norske tv-skjermene i åra 1981-1986. Hun kunne mange kule triks og kom fra planeten Gurun til jorda (dvs. Øst-Europa) for å lære om nye kulturer. Serien var sikkert full av kodede meldinger som vi kidsa ikke ferska.

Visstnok har hun lidd av Shirley Tempel syndromet: barnestjerne gone wrong. Heldigvis sier mine kilder at Majka etter en noget trøblete tenåringstid nå lever et stille liv i Bratislava.

Og plutselig var skiferhytta borte!

Hva skjedde? Ingen som vet, ingen som vet. Jeg og T Diddy bor i et temmelig stygt hus med en temmelig stygg utsikt over Bossekop torg. Det eneste lille lyspunktet var den lille søte skiferhytta. I morgen tidlig da jeg gikk til jobb (ok da, gikk til bilen for så å dra til jobb) oppdaget jeg at hytta var borte. Hallo! Man kan jo ikke bare stjele en hytte! Jeg etterlyser den herved.

24 januar 2006

Valley of the Dolls

Er det rart jeg ble dratt mot ei bok med dette som coverbilde? Boka heter "Valley of the Dolls" og ble forfattet av Jacquline Susann i 1966. På overflaten virker dette som god gammeldags kiosklitteratur, litt moro for mor. Så feil kan man ta. Boka var sosialt sprengstoff da den kom og er det forsåvidt enda. I dag er mye litteratur spesielt rettet mot kvinner motstandsløs chicklits og tradisjonell husmorporr.

"Dolls - red or black, capsules or tablets, washed down with vodka or swallowed straight. For Anne, Neely anf Jennifer, it doesn't matter as long as the pill bottle is within easy reach. By the time they reach the top, they discover there's no place left to go but down - into the Valley of the Dolls "

Mange (eller er det bare meg?) har et forhold til filmen med samme navn som på ingen måter når moderskipet opp til knehasene.

"Sex and the city"-beibsa er nonner i forhold til våre vakre heltinner som er høye på litt mer enn livet.

PS: Én god ting kom ut av mine tapte år som bladpusher på Narvesen: jeg kom over den beste tittelen jeg noensinne har sett på ei bok. Les og gråt: "Et reir av kvinnearmer"

23 januar 2006

The Six Deegres of Kevin Bacon

Det finnes en teori som kalles The Six Degrees of Kevin Bacon. Kort fortalt går den ut på at det er seks ledd mellom alle skuespillere og Kevin Bacon (da han på dette tidspunktet befant seg midt i underholdningssuppa). Dette er en gammel teori, men her er den stjernespekkede Grillskiversjonen: Grillski, den femte Beatle.

Mitt søskenbarn er gift med ei japansk dame der en av hennes foreldre er tremenningen (eller var det fjerdemenning?) til Yoko Ono. Det vil si at kona til søskenbarnet mitt er fjerdemenning (eller seksmenning?) til Sean Lennon. Altså: om søskenbarnet mitt og kona hans får barn, vil jeg være i slekt med en person som både er i slekt med Yoko Ono og ikke minst John Lennon! PHU!

Dette er jo sprengstoff! Dette betyr bare en ting, Beatles kan endelig gjenforenes! Sean Lennon på vokal og leadguitar, Ringo (som er omtrent like dårlig som meg) på trommer, Paul M. (gitar han og? Jeg husker virkelig ikke) og Grillskil på triangel.

Korpsangst del 2

Hold dere fast folkens, her kommer den andre smertefulle korpshistorien. Jeg må advare dere, dette er ikke for deg med dårlige nerver.

Elvetun skolekorps er ute på tur og på korpsstevne i den nydelige Sigerfjorden (ca Sortland). Alle er høye på sukker og kaster lengtende blikk mot det annet/samme kjønn. Ekte idyll.

NEÌDA! La deg ikke lure!

Vi er ute å defilerer igjen og jeg er ca 12. Jeg ville alltid være en av gutta og derfor insisterte jeg på å få spille skarptromme (jeg er verdens mest klønete person, og skarptromme krever en viss presisjon som jeg var fullstendig blottet for, av og til slo jeg bare i hytt og gevær). Jeg gikk kul og laidback bakerst sammen med de tøffe gutta og dundra i vei på den stakkars lille skarptromma. Oj, plutselig skjer det noe! Det å gå i en rett linje ble alt for mye for meg og jeg ruller utfor skrenten (type grus). Jeg ruller og ruller nedover rundt i grusen og trommestikkene flyr alle veier mens et måpende korps stirrer på meg i vantro. Til slutt klarer jeg å karre meg opp skråningen og kjemper meg tilbake til korpset mitt som ikke fant det for godt å faktisk vente på meg. Jeg gråter, blodet siler fra knærne og den helvettes driftige dirigenten roper til meg at jeg må spille videre, spill videre!

Enden på visa er at jeg hulkende halter meg videre til vi står på en forblåst fotballbane og spiller kjekt i vei SOM OM INGENTING HADDE SKJEDD.

Det er vel overflødig å nevne at Elvetun skolekorps måtte klare seg uten meg etter denne ungdomstragedien.

22 januar 2006

Korpsangst del 1

Alle har hatt fylleangst en eller annen gang i livet, men har du noen gang hatt korpsangst? Det er litt av de samme symptomene, bare at korpsangst er mye mye verre. Med fylleangst kan man i det minste skylde på alkoholens iboende kraft til å sette i gang djævelskap. Et av mine mest ydmykende øyeblikk skal jeg kringkaste her og nå. For de som kjenner meg er dette en historie jeg aldri blir lei av å fortelle. Grunnen til dette er at det er så uendelig mye lærdom å hente.

Sted: Sørreisa ca 1986.
Misjon: defilere (på folkemunne "å marsjere i takt samtidig som man spiller et instrument av ymse kaliber").
Hvorfor: korpsstevne.

Jeg var ca 11 år gammel og skulle få lov til å spille på stortromma (bokstavelig talt) siden stortrommespilleren var syk. Dette var noe jeg aldri hadde gjort før i tillegg til at jeg var alt for liten til å bære stortromma. Dette utløste en høylydt debatt om hvordan dette skulle løses. Uten å nevne navn (Anne Mikalsen, hun bor i Drammen og er drosjesjåfør, hun ligner foruroligende mye på Nils Arne Eggen. En ikke helt ukjent trønder) var det en driftig forelder som kom på den utrolige gode ideen om at hun skulle ta stortromma på ryggen samtidig som jeg gikk bak og slo. Å herregud så utrolig utrolig flaut det var. I min prepubertale verden var dette spikeren i kista for noensinne å bli sett på som kool. Løpet var kjørt allerede før starskuddet hadde gått.

Pussig nok hadde det samlet seg ganske mange folk i den løypa vi skulle gå, folk pekte og lo. Av meg.

Jeg har enda en saftig korpshistorie på lager, men den er så sterk at jeg nesten må la dere få fordøye denne først.

Og hva kan vi lære av dette? Uansett hvor ille du synes du har det er det alltid noen som har det verre.

Oh heilage genpøl..

Navnetradisjonene i Nord Norge er hva man kan kalle for "kreativ". For å si det mildt. Etter at mine norsnorske sanser har blitt sløvet etter flere år i utlendighet (dvs 4 år i Barteland+ 2 år i OL-helvette) har jeg atter gang gleden av å få hilse på folk som f.eks. heter Anne Berit Synnøve Louise Marit Hætta Gaup. Herlig. Etter å ha moillkosa meg disse småmrsm navnevalgene måtte det litt sjelegransking til og jeg begynte å forske i min egen bisarre genpøl. Etter intens surfing kan jeg konkludere med at det er et under at jeg har et forholdsvis vanlig navn (ok, det er ca ingen som heter det sør for Trøndelag, men læll!). Her er mine ti på topp sinnsyke navn i min egen slekt:

1) Bestefar: Palmer Joakim
2) Tippoldemor: Torgarina (en blanding av Torg og Mandarina?)
3) Tippoldemor: Esaianna (tatt navnet etter en dampbåt på Missisippi River?)
4) Bestemor: Anna Kristofa
5) Tante: Asveig Hilda Pauline (note to self: husk å kalle den førstefødte opp etter alle i slekta)
6) 2. tippoldefar: Baltser
7) 2. tippoldefar: Esau
8) 3. Tippoldefar: Valentin (en ekte hjerteknuser denne karen kanskje?)
9) Tante: Nikoline Norma
10) Oldefar: Hilmar Marinius

I rest my case.

G.U.F.F. (Grillskis ursløye filmfestival)

Når andre (les samboer pluss alle andre jeg kjenner) befinner på TIFF, må man ta spaden(?) i egne hender og spa (hi hi) opp sin egen filmfestival. På G.U.F.F. trenger man ikke noe dagspass, bare godt humør og varm kakao på termos. For at min kjære skulle bli med meg til Alta lovde jeg at jeg skulle betale Canal +. Jeg bor nemlig sammen med en mann som er lidenskapelig (it's a fine line between lidenskapelig og fanatisk) opptatt av fotball.

Selv om jeg hater den sedvanelige fotballbrølinga opptil flere ganger i uka, må jeg likevel innrømme at Canal + har sine fordeler: masse film!

Dagens program i G.U.F.F. består av:
1. "Dagboken" (cheezy romantikk om noen som aldri glemmer sin første kjærlighet. Ekte Oprah kvalitet over denne tror jeg).
2. "The Dreamers" (den gamle nøffer'n Bertolucci har laget en småpervers utradisjonell lovestory som involverer et fransk søskenpar og en amerikansk student. Tror dette er en elsker eller hater film).
3) "Coffee & Sigarettes" (indiehelten Jim Jarmusch er tilbake. Enda en film som jeg aldri fikk sett på kino).

Narve herjer fortsatt ute og i tillegg til den helvettes vinden har vi nå en dæsj tett snykov. Jeg har skalket lukene og skal i dette øyeblikket skride inn i filmens vidunderlige verden. Herre bi bra!

Nico Icon

Århundrets mor?

Selv om jeg ikke kjenner så veldig mange mødre er dette en sann historie om hvordan man ikke skal oppdra barna sine. Det er bare et forslag altså.

De fleste har hørt på/om The Velvet Underground. Det epokegjørende kunstrockbandet som hang i skjørtekanten til Andy Warhol back in the days. Dama som i tillegg til Lou Reed er vokalist i TVU var også blendende vakker og ble kjent under navnet Nico.

Denne tyske skjønnheten fikk en sønn med en eller annen fransk skuespillerkis, hun dumpet deretter ungen hos "svigermor" og levde de glade(?) dager i rus og dus. Etter at sønnen hun forlot ble voksen introduserte Nico (som den gode moren hun var) han for heroin. Sønnens rusmisbruk fikk han i kontakt med heller shabbye miljøer og han fikk etterhvert også HIV. Da sønnen blir syk på grunn av lungekollaps, bestemmer Nico seg for å besøke sin syke sønn på sykehuset. Det er her Nico virkelig får vist sine moderlige egenskaper. Hun tar opp lyden av pustemaskinen sønnen er koblet til for å bruke det på sin neste plate.

Det er altså bare å slappe av alle foreldre der ute!

21 januar 2006

Bad is good

Hvorfor tiltrekkes vi av ting/fenomener som helt åpenbart er søppel? Det kalles ikke trashTV for ingenting. Hvorfor elsker vi trash når det står så utrolig klart for en at det er søppel? For meg som har hovedfag i filmvitenskap blir mitt lidenskapelige forhold til trash veldig vanskelig å forsvare i visse kretser. Jeg levd på en løgn i Allah vet hvor mange år. Hotel Cæsar? Det har jeg aldri hørt om. Americas next Top Model, nei det har jeg ikke sett osv. Å, alle disse løgnene! Spesielt etter at jeg har flyttet til Alta, avdelig Bossekop har mitt forhold til trashTV eskalert. Jeg ser way WAY for mye TV.

Min motgift mot det totalt meningsløse er å bøtte på med tilsvarende dose kvalitets TV. Mine heteste stalltips er:

Arrested Development Ille morro.
Carnivale Skummelt og deilig på samme tid.
House Verdens sureste doktor.
Weeds Husmor i økonomisk trøbbel selger grønne saker for å overleve.

Jeg velger å tro at min hang til trash bare et et uttrykk for min überkule og distanserte form for ironi over at ha ha, dette er så dårlig at det blir bra. Please save me!

20 januar 2006

Argh, dustestorm!

All by my seeeeeeeeeeeeeeeeeeeelf! Se for dere Jan Werner (eller Celine Dion for den saks skyld) som klemmer ut disse herlige strofene. For øyeblikket er denne hit'en soundtracket til livet mitt. How sad is that? Jeg har nå vært alene i en uke fordi min svikefulle samboer har dratt på TIFF for å meske seg med filmfiffen og ikke minst se film 24-7. Hvorfor er jeg hjemme? Noen av oss må holde samfunnet oppe, ikke alle kan dra å fjase rundt i Tromsø hele dagen. Bitter? MOI?

Tilbake til Narve og hvordan en storm ødelegger mitt lille håp om litt moro en fredagskveld: som ensom og litt bitter skulle jeg nemlig å se på Elias Jung på Kroa der en kompis spiller bassgitar. Planen min var å drikke meg til mot og kvinne meg opp til en helaftens alene på byen på konsert. Men hva skjer? Jo Narve setter en stopper for den lille moroa jeg så fram til i helga. WHY???? De står værfast! Hørt sånt tøv! Hva gjorde Jan Baalsrud? Alle som har sett Ni liv vet at han kom seg fram. Narve har også mørklagt jobben min opptil flere ganger i dag. En feil på en ledning i Nordland (som jo bare er ca 100 mil unna Alta) har mørklagt resten av Nord Norge.

Min konklusjon er at Narve rett og slett er et tegn i fra oven. Kanskje det er dommedag som står for tur? Æsj at jeg ikke er Jehovas vitne, jeg kunne jo vært heldig og vært en blant de 177.000 heldige vinnerne av himmellotteriet. Som en stand up kjenning av meg sa så treffende i margefylla på scenen: "fuck Jesus".

19 januar 2006

Narverne kommer

Det er dessverre et veldig mørkt kapittel i livet mitt: da jeg avsluttet hovedfaget mitt solgte jeg også sjela mi til djevelen ( i dette tilfellet Narvesen). I disse dager raser stormen Narve her oppe i gokkolainen og det er helt %¤&(""=)!!/!&/&!%/%? kaldt. Det er et helvette å sette seg i bilen om morgenen; jeg må kontinuerlig røre på meg for ikke å fryse fast. Uansett, tilbake til djevelen. Hvem er det som egentlig setter navn på alle disse stormene? Jeg mener, kom igjen folkens, Narve? Det er litt mer swung over Katarina og El nokka osv, men Narve? Jeg kommer rett og slett ikke over det. Litt for mye fritid på meg kanskje?

Det bor et troll i Senja (å kom igjen nå!)


Av og til blir min trang til å sitere den godeste Jack Berntsen bare litt for stor. Han ble jo stratosfærisk berømt for den fengende hit'en "Det bor et troll i Senja". Kremt: "Det bor et troll i Senja, så reint utrulig stort, det feske kval på Mallangsgruinn som andre feske mort!" Sann! Den tenker jeg satt som ei kule. Om ca to uke skal jeg til det forjettede land, altså Bø på Senja.

Å se! Nesten som i det herlige landet Syden. Bare at det er sinnsykelig kaldt å bade der. Bare juks altså.

15 januar 2006

Le Grande Prix


Da glæmmen kom til bygda eller da Frk. Rock ble frelst av en Rein.

Etter å ha bodd i Alta i 6 mnd har jeg skjønt at man må gripe de få sjansene man får til litt glamour. Det er ikke mye glæm over Bossekop sentrum for å si det slik.
Etter at jobben slengte en GP billett i min retning ble jeg nesten nødt til å gå. Det sosiale presset var enormt og jeg knakk som et strå.
Etter mye om og men kom jeg meg endelig til Finnmarkshallen der GP hysteriet gikk av stabelen. Gammel svette var erstattet med parfyme og eimen av dirrende nerver.
Etter at de veldig lokale heltene i "Red Metal" fikk ungpikehjertene til å banke litt raskere var det klart for selve rosinen i pølsa: WIG WAM. Slik jeg forstår det vant de i fjor (?) og spilte opp til liflig kastratheavy. Fem gæmlisa fra indre Østfold i tights er bare ikke min cup of tea. Men du verden kor artig førr ungan!
Etter mye peptalk fra en eller annen produsentdude begynte endelig snøballen å rulle. Trine Rein sitt kostyme danka nesten ut WIG WAM sitt. Det var nesten samme sangen også. Lydnivået var så høyt at hjernen min nesten sluttet å fungere. Jeg husker ikke hva de andre mer eller mindre brunstige deltagerne kalte seg, men gjett om de fikk trykket ut hver en minste desibel av stemmevolumet sitt.

Jeg håper inderlig ikke noen så meg på TV, å gå på GP er en killer for imaget mitt. Jeg krympet meg i den hvite plaststolen hver gang det kom et kamera susende over skallen min. Søstra mi kunne fortelle at min niårige nevø hadde foreslått at de skulle ringe meg under showet slik at jeg kunne reise meg og vinke til kamera. Tror ikke det nei...
Selv om det på mange måter er min private versjon av helvette å gå på GP må jeg innrømme at jeg følte et eller annet dypt dypt der inne i mitt forsteinede hjerte. Ok, så sugde musikken noe kraftig og dekorasjonene var tydeligvis laget av en blind juledekoratør fra Las Vegas, men alt dette hindrer ikke GP i å bli årets snakkis i Alta.

Velkømmin til Grillski Park


Nå?? På bloggolainen? Yepp, Grillski er endelig i cyberspaceutgave! Ventetiden er over piiips and folks.