Slacker vs. arbeidsnarkoman

Det slo meg her om dagen at jeg er i ferd med å morfe fra slacker til arbeidsnarkoman. Etter årevis med tant og fjas, fylleri midt i uka (crazy!), stå opp klokka seint på en mandag, stryke på eksamen, ikke få studielån, spise ris til alle måltidene, konstant blakk, karsknachspiel til kirketid osv. har jeg blitt en overarbeidet-bilkjørende-stå opp klokka 06.30 (i teorien)-legge seg tidlig- slappe av i helgene- semibusinesswoman! Hva blir det neste?!? Søndagstur? Stresskoffert? Powersuit? Perleøredobber? Silketørkle i halsen? Velpleide negler? Personlig trener? Hushjelp?

Da illusjonene brast

Etter plagsomt mange etterlysninger fra min trofaste venn Polarprinsessa, har jeg måttet fikset litt på egobusteren min. Fordi det er ikke bare å ha en teller som teller hver gang en eller annen er og sjekker ut mine velvalgte ord. Neida. Man må differansiere mellom gud og kvermann, og unike brukere (gjeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeesp). Vel, vil dere ha kalde facts, skal dere få det:

Norway
112 (74.67%)
United Kingdom
29 (19.33%)
United States
4 (2.67%)
Hungary
2 (1.33%)
France
1 (0.67%)
Germany
1 (0.67%)
Netherlands
1 (0.67%)

Jeg må si det var et større internasjonalt spekter enn jeg trodde. Fra og med nu skal min teller telle de forskjellige brukerne, ikke bare at jeg selv klikker meg inn i tide og utide.

Ps. Jeg har hatt et sosialt gjennombrudd på lørdag. Jeg har etter 7 (syv) måneder vært på min første fest hjemme hos noen. 7 måneder er sikker like mye som 40 hundeår. Minst. Når man er på fest, blir man ofte invitert på nye fester. Derfor skal jeg på karneval nå lørdag. Føler at det er litt tvangstrøye å kle seg ut på fest, men jeg er en good sport. Tror jeg skal bryte ut av mitt vanlige fargerike mønster å kle meg i helsvart og si at jeg er en Ninja. Oh lord. Noen forslag på utkledning som ikke krever for mye forarbeid?

Heia haue!

I dag klarte jeg faktisk å spa opp rettmessig harme. Jeg har flyttet endel de siste årene, ergo er det et pokkers antall lokalaviser man må følge med på. I dag tenkte jeg at kanskje jeg skulle begynne å følge med på hva som skjer i Alta. Ja da. Altaposten kan berette om hvordan lederen i Finnmark FrP foreslår bygging av kasino i Finnmark og ikke minst fri kjøring av scooter.

AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAARRRRRRRRRGGGGGGGGGGGGH!

Staten som pimp? I Finnmark? Fylket som topper alle statistikker på fæle ting? Finnmark ligger på spillegalskap-, tenåringsmødre-, skilsmisse,- og alkoholisme,- toppen. Det er en kjent faktum at ting blir verre jo lengre nord man kommer. Hva dette kommer av vet jeg ikke, men det er mange teorier. Blir folk mer aggressiv av å bo nordpå? Er mørketida for lang? Insomnia om sommeren? Har heimbrenten for dårlig kvalitet? Hvem vet.

En av de største selvmotsigelsene må være å stemme FrP i Finnmark. Det er ikke lenge siden Carl Ivar ville legge ned nord-norge. Det er som å skyte seg selv i foten.

En av de sterkeste frontene nordpå er mellom de som elsker scooter og de som ikke gjør det. Før jeg var på Svalbard i fjor, hadde jeg kun kjørt scooter en gang. Det gikk fryktelig galt (det kan muligens ha en sammenheng med at jeg var schjaitings på et fjell i Brøstadbotn). Det hele fortonet seg som en dårlig actionfilm. Etter litt startproblemer, suste jeg avgårde i vill flukt. Det hele endte fryktelig galt. Jeg falt av scooteren i fart og djævelskapen sneia leggen min. Jeg fikk ikke på meg skiskoen dagen etter. Jeg har kulen på leggen den dag i dag.

FrP i Finnmark (som i resten av landet) har et syn på samfunnet som overrasker meg gang på gang. Det å kun si hva man tror folk vil høre, vil til slutt komme å bite deg i ræva. Fuck grilldress og grasrota!

Kvinnfolk bak rattet/jomfru i nød

Å hå hå hå hå hå. Og jeg som trodde jeg kunne kjøre bil etter over ti år bak rattet. Men neida. Da skulle hjem i dag stoppa det plutselig en bil forran meg. Ergo måtte jeg svinge for å komme meg forbi. Plopp, rett ut i grøfta. I stedet for å hjelpe meg, gasset idioten bak på og kom seg unna i en faderlig fart. Forundret satt jeg der og innså at jeg satt bom fast.

Hva skjer så? En ung herremann stopper, hopper ut og fikser fram et tau. Plutselig er jeg ute av grøfta! Det er jo helt fantastisk! Det så til og med ut som han satte pris på å hjelpe en jomfru (kremt) i nød. Det hele var over på maks 10 minutt. Min tro på menneskeheten er tilbake. Vi får se hvor lenge det varer.

Dagens søringhets

Egentlig liker jeg ikke å hetse de såkalte søringan (ja dere vet hvem dere er!) fordi det høres alt for Olufaktig ut. Og som dere vet er ikke jeg og Oluf best buddies. Men av og til folkens, må man bare. Som i dag.

Jeg er som kjent bokpusher, og i dette yrket selger man ofte postkort. En ung uskyldig søringfrøken (type bokmål) kjøpte et postkort som så ca ut som dette her (Narvik by night). Altså midnattsolens mange faser i et MANIPULERT bilde. Søringen spurte meg på ramme alvor om det virkelig så slik ut om natta på sommeren. Jeg ble stum. Det første som slo meg var at hun kødda. Hun gjorde ikke det gitt. Jeg måtte forklare henne at: ja, det er den SAMME sola som ellers, nei, man ser ikke sola bortover som perler på ei snor. Sjarmerende uvitende? Eller må vi pusse støv av det gamle og velbrukte slagordet SØRGE UT AV NORGE?

Bilhold for dummies

I ca 7 måneder har jeg vært den stolte (?) eier av en bil. Tanken på å bo i gokk uten bil frika meg ut. Med mine bil-løse år i Brøstadbotn friskt i minne kom det ikke på tale. Derfor kjøpte jeg meg en bil og kjørte 150 mil nordover. 150 mil med et smil.

Uansett. Å eie en bil var ikke så enkelt som jeg trodde. For et mas! I sommer ble jeg nesten avskiltet fordi jeg trodde jeg hadde betalt forsikringa (av en eller annen grunn trodde jeg det gikk av seg selv). I dag fikk jeg et småtruende brev i posten fra Statens veivesen. Periodisk kontroll? Hallo? Du har fjorten dager på deg ellers blir kjøretøyet inndratt. HÆ? Er dette noe man liksom skal vite helt av seg selv? Tror kanskje jeg må ansette noen for å holde orden på meg. Don Thomaso prøver så godt han kan, men det er begrenset hva en mann klarer å holde styr på.

Nå vil jeg ikke leke med teitinger mer

Nå vil jeg ikke leke med teitinger mer
nå skal jeg sladre til pappa
at mamma driver hor
mens han er på kontor
det er en orgie på gang ned i trappa.

Hvorfor, HVORFOR spør jeg, lages det ikke tekster lengre? For en oppbygging, for et creshendo, for et klimaks. Det er alltid en glede å sitere fra Kjøtt.

Vi har sosialisert!

Det er helt utrolig. Vi har hatt vårt første besøk av ikke-slekt i vår ringe bolig i Bossekop. For en herlig følelse å by på kaffe og se en film sammen med andre mennesker! Jeg hadde nesten glemt hvordan det var. Etter 7 måneder her i det kalde nord har jeg ikke blitt invitert hjem til et eneste menneske. Hva faen gjør jeg her egentlig? For første gang i mitt liv har jeg ingen venner. Det er bare en ting å gjøre, jobbe sånn passe lenge, bli smelt på tjukka og kom seg for helvette bort her i fra! Må bare ha en ferie først.

Plastic fantastic

Jeg ser på meg selv som en sindig person (alt er relativt), men det er en ting som skremmer vannet av meg: silikonpupper! Jeg er livredd silikonpupper. Sprekkferdige ballonger. Pffffffffffffffffff. Oj, jeg gikk på en spiker. I puppehøyde. Skjer hele tiden.

Klart jeg skjønner logikken bak en silikonpupp; hjelp jeg har ingen pupper og livet mitt er et helvette, å sjå de enorme puppan jeg plutselig har, livet mitt er herlig. Dessverre er samfunnet vårt besatt av pupper. Man kan faktisk selge hva som helst bare man sniker inn en pupp. Pupp er storpolitikk og religion. En pupp kan velte fjell.

Vern om din pupp!

Røyksignaler

Host host harrrrk..
Nå som jeg er ikke-røyker (tok bare en dag gitt) føler jeg meg so fresh and so clean.

Om jeg ikke hadde stoppet i tide, hadde jeg måttet gjøre som denne deilige saken. Nemlig fikset litt på rosinkinna og kanskje snurpa litt i nota bak, bare sånn for sikkerhets skyld.
Imagemessig var det blitt et helvette å være røyker. Jeg følte meg så skyldig med en dampende sigg i min skrukkete munnvik. Alt dette er nå over og jeg er endelig fri! Free, free at last.

Muslim vs. musling

Mitt innlegg i muslimdebatten som herjer vårt land/verden/univers er:

Jeg er tante til en utrolig kul gutt på ni år som tilfeldigvis er halvt araber og halvt nordnorsk. Da han var ganske mye mindre enn nå (ca 5-6 år) satt vi to på bussen da to nydelige unge svarte jenter kom på. Som småunger flest sa han akkurat det som fallt han inn ( i tillegg snakket han UTROLIG høyt). "Tante, koffor e de brune?". Som den politisk korrekte tanten jeg er svarte jeg så godt jeg kunne: "det er fordi de er født slik". For å myke opp stemninga litt prøvde jeg meg på enda mer politisk korrekthet: "du er jo også litt brun". Da repliserte herr Hakim: "det er fordi æ har fregna".

Hva er det med frisører?

Siden jeg pleier å klippe meg selv, er det skjelden jeg får gleden av å slå av en god gammeldags frisørprat. Etter å latt høysåta gro alt for lenge (sveisen var en kryssning mellom pyramide og labrador) måtte jeg krype til korset. I tillegg var det bursdagsgave fra min kjære (burde jeg ta det som et hint?).

Uansett, praten gikk lett og uanstrengt. Riktig trivelig var det. Helt til hun spurte meg om jeg fulgte med på Big brother. Jeg ble helt satt ut. Jeg trodde at om man så på Big brother ville man aldri innrømme det for andre, og i hvertfall ikke nevne det i samtaler med vilt fremmede. Kanskje vi bonda så kraftig at hun åpna seg fullstendig for meg, hun følte kanskje hun kunne fortelle sine innerste hemmeligheter.

Det ble skikkelig pinlig etter dette. Ikke kunne hun klippe heller, jeg måtte ta fram saksa da jeg kom hjem. Jeg så til og med at det var mye lengre på den ene siden, men jeg turde ikke si noe.

Jeg skal aldri aldri aldri gå til frisøren igjen (ja særlig).

Opp i røyk?

Du du du, sa'kke du at du, ikke digga sigaretter? Yeah that's true.

Jeg har følgende eksperiment på gang: jeg skal gradvis slutte å røyke uten å lage noe oppstuss om det. Tanken er at jeg en dag skal våkne opp å være ikke-røyker, som om ingenting har skjedd. I ca 6 måneder har jeg røykt ca 2-3 røyk om dagen, pluss litt (ok, gang det med 10) i festlige lag (herregud, jeg høres virkelig ut som en pensjonist av og til). Dette vil si at jeg sakte men sikkert har blitt en minimumsrøyker. Skrittet fra få til ingen har så langt virket uoverkommelig. Det eneste problemet er egentlig at jeg ikke vil slutte å røyke! Ja ja ja, alle røykere vet at det er farlig og alt det der, men det er jo så godt! I need my fix.

Men om jeg nå skulle våkne i morgen og faktisk være en ikke-røyker lover jeg å rapportere fra den andre siden.

Fortidsminneforeningen

Og der var jeg tilbake i sivilisasjonen etter en knallhard helg på yttersia. Phu, ikke hver dag pappa fyller 60 (innlysende nok). Illemoro.com.

Etter å ha kikket i blogen min innser jeg at jeg kun skriver om ting som har skjedd meg for lenge siden, kvar er dei kritiske samtidskommentarane? Det er litt foruroligende. Men hei, hva kan en kvinne gjøre? Jo, skrive enda mer vissvass om sin mørke fortid.

I mine yngre dager (og ikke fullt så yngre dager) var jeg en aldri så liten teaterdiva (glory days). Jeg har spillt teater i både Grieghallen og i Olavshallen (Pffff. Æsj, jeg kjenner skrytlukta helt hit!). Eg og Herrrrrborg. Vi e så kjenslevarrrrrre. Jeg vil bare sitere litt fra en nyyyyyyyyyyyyyyyyyyyydelig vise som ble framført i full Harlekinmundur (enda en meningsløs og grell dille fra åttitallet).

"Her går vi å leter rundt i mørket, hvert ett lite lysglimt gir oss håp..."

Fire fjortiser utkledd som gråtende klovner, syngende på en temmelig svulstig låt i gymsalen på Elvetun skole. Vakkert.

Blasfemi hi hi

Hvor langt kan man gå før folk mener man har snubla over streken? Hva kan jeg si uten at det støter andre? Skal man i det hele tatt bry seg om hva andre mener og om de eventuelt blir såret av hva jeg har å si? For å teste ut dette kan jeg si en ting som jeg mener, samtidig som det kan være litt støtende:

Jeg forstår ikke hvorfor folk tror på Gud. I dag. I tillegg er jeg en dyreuvenn.

Kjør debatt!

Ps. Jeg mistenker at folk er alt for blaserte til å i det hele tatt løfte et eller flere øyebryn av mitt lille forsøk på å piske opp stemninga.

Papa

Min pappa blir utrolige 60 år 2/2. Hurra for Pappa! Paps er en mann med mange talent, jeg tror nesten han kan alt faktisk. Han er meget liberal og har i alle år praktisert det han kaller "fri oppdragelse". Jeg har altså oppdratt meg selv.

Pappa er en ekte kommunist (selv om Sovjetunionen var en flopp) og han er som regel leder for valgkomiteen i Fyttihelvettesbygda. Av og til er det en til person som stemmer det samme som han, da blir han veldig glad og nyskjerrig. For hvem i helvette er den andre?

Lenge leve verdens beste PAPA!