Kom mai du skjønne milde.... NOT!

I dag har det sklætta (dvs. sludd) ute. Mmmmmbrrrrmmmmai. Men hei, min nye filosofi er at jeg ikke skal klage hele tiden og ikke minst slutte å legge all skyld på Finnmark.

Straks er det 17. mai. For å være helt ærlig aner jeg ikke hva vanlige folk gjør på denne dagen, da jeg i de siste fire årene enten har:

a) solgt pølser og is til folket
b) skrevet på hovedfag (som ble levert 18. mai)

Hvilke av disse to alternativene som var verst er ikke godt å si.

La meg ta for meg alternativene:

a) Tre ganger har jeg stått i min fine blåe Narvesenskjorte å pusha pølser, is og litt porno på 17. mai. Ikke å anbefale. Den sjappa jeg slavet i, ligger midt på Nordre, Trondheims gågate og der ALT skjer på 17.mai. Det er neppe vanskelig å skjønne hvor lite spennedne akkurat dette var. MEN. Nå til saken. I løpet av en lang yrkeskarriere (jeg begynte å jobbe da jeg var 12 år) har jeg hatt ganske mange pretty shitty jobber, men et av "høydepunktene", var da jeg brukte 6 timer av mitt liv (i et rom uten lyder) på å snurre bacon rundt ostepølser. How low can you go?

6 timer i selskap med bacon, pølser og mine egne tanker. Alle spørsmålene man stiller seg selv i pressede situasjoner kom som perler på ei snor: hva i helvette er det jeg skal med livet mitt, hvorfor eksisterer jeg og ikke minst: hva har jeg gjort for å fortjene dette?

b) I tre år sitter man å svetter og skriver, men likevel satt jeg i angst oppe til klokka 02 natt til 18. mai da jeg skulle levere hovedfaget.

Altså: hva f... gjør man på 17. mai?