Det er offisielt

Den 25. november var det slutt på morroa. Da var sola offisielt borte og den kommer ikke tilbake før 17. januar. Det sorte hullet begynner å bli påtrengende sort allerede nå (det har jo vært mørkt en stund).

Mørkt når man står opp, mørkt når man kommer hjem.

Jeg synes ikke det er ille i seg selv med mørketid, men man blir så helvettes trøtt! Det er rett og slett et helvette å komme seg opp om morran. Men det er det egentlig uansett.

Men det aller beste med mørketida er når sola kommer tilbake! For de som ikke har opplevd det, er det en rus den første tida. Da jeg og Polarprinsessa gikk på videregående, pleide vi å skulke når sola kom tilbake, satt ute i kulda, smugrøyka og så på sola. Glory days.

Det nærmer seg jul igjen. Jeg lover å ta bilde av verdens sykeste juletre som selvsagt befinner seg inne i Alta storsenter. Ja ja, smaken er som baken osv. Smaken er i baken spør du meg.

Finnmarksestetikk

Siden det er min plikt å rapportere fra Bossekop får dere her et eksempel på hvordan vindusdekorasjon kan gjøres. Hipt og fresht ja.

Yo Fro, kom inn på kaffe!

Jeg og Tommy bor i et dyrt lite kott staselig plassert midt på Bossekop torg. Vi bor i tredje og har godt innsyn til alle næringsbyggene som er rundt oss. Etter at vi møblerte om i vår har vi fått en ny hobby: nemlig å følge med på hvem som er på jobb i bygget tvers over "gata". Først var det ei blond stressa dame som satt der natt og dag. Nå har tydeligvis denne dama ansatt Altas eneste mann med afro. Bare det er stort i seg selv. Hva de driver med har vi ikke funnet ut enda (det er sikkert en smal sak, men vi velger å leve i uvisse. Bedre slik).

Uansett, "The Fro" som vi kaller han, sitter der natt og dag! Han er blitt en kjent og kjær følgesvenn. Han sitter forran sin dataskjerm når jeg står opp, når jeg legger meg, på søndagsmorran, lørdagskveld. Imponerende. Jeg skal aldri klage over at jeg jobber mye overtid.

Yo Fro, kom på kaffe da vel!

Hvorfor er jeg forelska i Tony Soprano?

En mafioso som går til psykolog med et ikke akkurat sunt (følelses) liv. But he is just so cute!

Jeg har etter flere år som blodfan, bestemt meg for å se alle sesongene i rekkefølge. Er nå ferdig med sesong en, bare fem igjen.

Ekkel sak, men dette er den sanne historien om et samfunnskritisk nys

Som dere vet er en av mine oppgaver på denne jord å motarbeide FrP. Dere begynner sikkert å bli lei denne leksa fra meg, men i dag skjedde et metafysisk under: til og med nesen min vil kommentere hva den synes om nevnte parti.

Scenario:

På jobb som bokpusher.

Egentlig er det vinter i Finnmark (jeg bor nesten på Nordpolen, men her er det ingen snø og 3 pluss), og med vinter kommer også forkjølelse. De som har vært i mitt nærvær når jeg nyser har fått erfare at jeg ikke nyser søtt og ladylike, her i gården kommer nysene totalt uforberedt og det føles som om hjernen min blåses ut. Dette vil sikkert noen si seg enig i, men jeg hører som vanlig ikke på det øret.

Altså. Jeg sitter å taster ned et eller annet bokaktig når det helt store skjer. Jeg nyser helt ukontrollerbart og snur meg i ren refleks bort fra dataskjermen (tåler dere ikke snørr, er det her dere slutter å lese). Dette medfører at mine indre organer pluss litt snørr slynges ut i lufta. Og en liten snørrklatt lander på forsiden av den nye biografien om Siv Jensen. Stakkars Siv som smiler troskyldig mot meg med dirrende snørr som sakte rant fra panneregionen. Jeg hadde til og med satt boka nederst innerst slik at ingen skulle kjøpe den.

Jeg målte avstanden: 4 meter.

Samfunnskritikk på sitt mest nasale.

The Wave

I det siste har jeg lagt merke til at jeg i økende grad har ytret frasen "ungdommen no til dags" i fullt alvor. Dette er helt klart et tegn på fremskreden gamlisfæra. I og med at det faktisk begynner å bli en stund siden jeg var fjortis (takk Gud/Allah/Jesus/Buddha osv. for det), er jeg strengt tatt berettiget til å snakke som en pensjonist. Selv om det er ca 35 år til jeg blir nettopp det, vil jeg stille et spørsmål til "ungdommen no til dags": ser dere fortsatt på "The Wave"? Og siterer med hevet knyttneve "Strength through discipline, strength through community, strength through action!"?

Tvi for å være han rødhårete.

Bossekop city

Endelig! Bossekopmarkedet! Detta har vi venta på! En heil lørdag besto av å loke fram og tilbake utafor husnovva. Sjekke ut masse heftig samestæsj, pølser i alle varianta, rein i alle varianta (ka med tørka reinhjerte?). Hårshow ("dokker må ikke se på klean!") osv. Herlig. Her er frøken Elisabeta (og Kjetil) med hua av kje, Thomas med Kjetil si kvitrev/rein-hua. Vorspielet etterpå var selvsagt en singstarorgie som dokker ser på Larsern. Phu. Som dere ser går det villt for seg i Alta.

Det e lenge til våren kjem.

Newsflash: Åge'n til Alta

I Norge finnes det bare en Åge; nemlig Åge'n. Selveste urtrønderen kommer til Alta 15. desember med bandet sitt Sambandet. Som dere vet elsker jeg trøndere (til alle bergensere: det er faktisk mulig) og da er man også programforpliktet til å elske Åge'n. Sist jeg var på konsert med Åge'n var jeg ca ti år i Sørreisahallen. Lett hoderegning tilsier at dette er 20 år siden (+-). Jeg og Åge skal altså møtes igjen. Æ glær mæ!

Nanook of the North

Som dere ser har vi blitt ivrige turgåere. Noe må man ta seg til.

Kombinert med kamera blir det riktig så artig.

Det første bildet er Bossekop torg der det lades opp til det årlige Bossekopmarkedet. I år som i fjor blir det purpur og gull, masse samisk stæsj, sukkerspinn og moteshow. Ellers skjer det fint lite og ittjno i Alta for tida. Budsjett, budsjett og atter budsjett. Gjesp.

Barbarapappa på tur

Kjærlighet fra Barbarapappa og meg. På en helt ordinær lørdag.

Vinter

Har helt glemt av å blogge. Det store sorte hullet (også kjent som mørketid) har kommet å tatt meg. Å bo i et sort hull er helt ok, men en ting er jævlig: å stå ute klokka åtte om morgenen (som vanlig for seint ute) med ei skrape i den ene hånda og en kost i den andre. For ikke å glemme min vinterbekledning som ligner mer og mer på en femårings. Kjenner at da angrer jeg litt. Men det går fort over når jeg ser det deilige lyset i "blåtimen". Jeg vet jeg dynger på med Nord-Norge klisjeer, men det er vanskelig å ikke la seg påvirke!

Hadde helt glemt av hvor deilig det er med vinter. Snø og kaldt. Daglige kuldesjokk er bra for moralen. Sikkert endel som ikke er enig med meg her, men en ting som er bra med å bo i Norge er jo nettopp at man har årstider. 31 år gammel og hjernen min har allerede tatt til seg pensjonistsyssel nummer en: tenke på været. Tror bare man blir ekstremt opptatt av det når man bor i Finnmark.

Årets vintermote på Bossekop er:

- vintage selskinnsko (uten store våte selungeøyne). Forhåpentligvis blir jeg ikke harpunert. Sorry WWF. Neste gang jeg ser en sel (skjer hele tiden) skal jeg ikke kaste stein på den.

- vintage bieksu (finsk style).

- to tette og ei svær hette

- tøva votter (vindresistanse)

- rød nese

Forresten. Årets happening her på Bossekop, det årlige markedet er neste helg. I år skal det dokumenteres ned til minste detalj. Og jeg skal kjøpe meg skaller. Med kartanka inni. Etno Jenny= etno Grillski.