SOLA!

For oss som har levd i stummende mørke i noen måneder nå, er lettelsen og gleden stor over at SOLA er kommet tilbake! I går så jeg den, det er helt sant! Hvilken glede, hvilket rush.

Jeg har jo helt glemt av å melde om at jeg er blitt den nye Bjørn Dæhlie. Med gullsnørr fossende fra nesen er jeg et lekkert syn der jeg suser (en sannhet med store modifikasjoner) av sted. Jeg har smurt meg bort noen ganger (hva f... skal man bruke når det er 14 minus?), smøretips mottas med stor takk.

Som dere sikkert skjønner har jeg kjøpt meg ski, rett inn i den norske folkesjela gitt. Siden de forrige skiene mine var fra 6. klasse (som sykt nok fortsatt passer i lengde, staver og sko), var det på tide å ikke stritte i mot mer. Steget fra svartkledd og innrøyka til friskus gikk forbausende glatt. Fra og med nå elsker jeg skog og mark og tjo og hei og allværsjakker og ullvangsokker og superundertøy.

Selvfølgelig har jeg en teori på hvorfor denne plutselige trangen til friskushet har meldt sin ankomst. Fellestrekkene med å bo i Alta og i Gokk er så store at jeg har gått 25 år bak i tid og morfet inn i en slags Grillski for 25 år siden tilstand. Er jeg i ferd med å bli født på ny? Born again friskus?

I tillegg til dette bor jeg jo strengt tatt i verdens kjerneområde for snø. Snø er det nye viddas gull. Det er bare å si i fra om du vil kjøpe litt snø av meg (nb, dette er ikke en kodet melding for narkodistribusjon altså).

Utfordringen er egentlig at det er så jævlig kaldt akkurat nå, i går var det nordlys og måneskinn da jeg og frk. Tromsø var ute å suste. Herrrrrrlig, men jævlig kaldt. Type "jeg-har-ingen-følelse-i-leppa-kaldt". For å holde motivasjonen oppe har vi investert i ski-logg bøker. Alle turene skal sirlig noteres ned og selvfølgelig publiseres senere. Tenk så spennende det kommer til å bli!

Moralsk barometer

Siden jeg gang på gang får stempelet "politisk korrekt" og "moralsk barometer" (ok så er det jeg selv som kaller meg det), kan jeg komme med en sjokkerende avsløring. Jeg har syndet, og ja og ja, jeg har syndet.

Da jeg bodde i Trondheim, hadde jeg en lei tendens til å omplassere sykler. Dette har jeg blitt avvent med i Alta av naturlige årsaker (veldig kort sykkelsesong og min nye rolle som selvoppnevnt moralsk barometer). Selv om jeg har sluttet med dette tøyset, knakk jeg sammen som en eks-røyker på firmafest nå på lørdag, i dette tilfellet var det en spark og ikke en sykkel som fikk lide for mitt moralske forfall.

Det var altså en spark som sto helt tydelig allerede omplassert i en grøft som trengte litt omsorg. Jeg tok ansvar for denne sparken og ga den et trygt nytt hjem i et skap (!) nede i gangen. Der skal den stå til jeg enten får fred i sjela mi ("du skal ikke omplassere!") eller finner en måte å gi den tilbake til sin rettmessige eier. Noe som kan bli veldig vanskelig (om ikke umulig) siden den ikke er merket.

Kanskje jeg rett og slett skal forbarme meg over den og adoptere den! Ja kanskje det.

Dei glade Grand Prix entusiastane

Aj aj aj. Endelig kan stillheten senke seg over Alta igjen. Grand Prix er over for denne gang. Hva kan jeg si? Det var litt artig, litt sykt og veldig underholdende. Noe som medførte ( i følge Frk. Tromsø) at jeg falt inn i en slags Grand Prix transe. Jeg ble til slutt en mekanisk GP robot! I følge supersikre kilder et litt skummelt syn.

Dessverre nekter den her mainnskjitbloggen å publisere bildan av entusiastane akkurat no. Da kan dere heller glede dere til det (ironialarm!)!

Grand Piss

I disse elleville GP tider må man få lov til å komme med et hjertesukk. Bobbisocks-look-a-like på Alta Storsenter? GP rebusløp? Per Sundnes?

Siden jobben er en av sponsorene, får jeg i år som i fjor gratisbillett og VIP plass (i hvit plaststol) på Le Grande Prix. Jeg har til og med vært en del av lokalsamfunnet denne uka og kjørt ut mat til riggerne i Finnmarkshallen.

Integrert? Javisst.

Trøst mi, jeg kommet tilbake med utfyllende rapport.

Jula varer helt til påske

I dag den 14. januar vil jeg tro at resten av verden har innsett at jula smertelig nok er over og fått ned julepynten. Siden Alta/Finnmark ikke er som andre plasser på denne planeten kalt "jorden" tviholder de på jula. Jeg følger spent med på om jula faktisk varer helt til påske i Alta, noe som på ingen måte vil overraske meg.

Sosial dumping

Trodde du at jeg skulle skrive noe viktig? Om noe som faktisk betyr noe? Langt der i fra. Jeg skal bare promotere min nye fotoblogg. Frk. Narsisuss hei hei hei.

Ille moro dott com

Takk til Frøken Tromsø som forærte meg denne lille saken. En knyttnevepistol. Et genialt konsept.

At en så liten dings kan gjøre at to voksne mennesker holder på med den i over en time sier noe om verdien. Jeg vil anbefale den til alle.

Hvem er denne karen?

Dette er enda en "tilfeldig? Neppe!" story fra meg. Hekta på konspirasjonsteorier, moi?

For ca fem år siden kjøpte jeg ei bok på Fretex i Trondheim. Senere da jeg skulle bla litt i boka, falt dette bildet ut.

WHO ARE YOU herr samekniv? Og ka vil du mæ? Og ka farsken har den fesken gjort dæ? Har du ikkje lært dæ at man ikkje skal dalke med maten?

Tips mottas med stor takk. Dagens horoskop for fiskene er: ikke legg deg ut med folk som har samekniv i beltet.

Den sjokkerende sannheten om hjernen min

Jeg har tatt en test på nettet for å sjekke hvilket "kjønn" hjernen min har. Sjokkerende nok bruker jeg hjernen min som en mann. Jasså gitt. Det som kanskje var den største suprisen var at jeg fikk toppscore i den delen av testen der man skulle visualisere objekter i andre vinkler (prøv!). Og kjære BBC, jeg er ikke ingeniør altså. På den store hjerneskalaen var spennet 1oo-o på den feminine hjernesiden og 0-100 mannehjernesiden. Gjennomsnitt for kvinner var 50 på damehjernesiden og for menn 50 på mannehjernesiden (ok så suger jeg i å forklare, jeg ville ha blitt en søkkisøkki lærer). Hvorfor jeg havnet på 25 på mannehjernesiden er ikke godt å si. Kanskje fordi det ifølge testen var vanlig at menn har lengre ringfingre enn pekefingre og at dette skyldes testosterontilførsel under svangerskapet. Så fint da at jeg har mannefingre da. Æsj.

Konklusjonen er altså at jeg er en mann fanget i en kvinnekropp. Tootsie eat your heart out.

Og plutselig var man halvveis til 64

Å dei herlege dagana man var ung og sprang rundt i skugen. Plutseleg var man 32. Kva skal ein fattegsleg stakkar gjera?

Just go with the flow og plutselig er man pensjonist og man spiller golf. Ja.

Bilder fra jula.

Jul er ut

I Gokk der jeg kommer fra, har et visst miljø rundt et visst boligfelt tatt litt av på julepynten i de seinere åra. Dette er dronninga blant hedningene som dyrker Nissen og ikke Jesus. Shame shame shame on you.

Og ja, det er en lysende nisse som er klistra på pipa.

Hva skjedde?

OMG. Jula er over, trist men sant.

Hva skal jeg ikke gjøre til neste jul?

- kjøre i bakfylla fra Tromsø til gokk i tett sklætta (dvs. en blanding mellom snø og regn) piskende mot ruta, sporete vei som prøvde å lokke meg i grøfta, skrikerunger (i dette tilfellet er du kvalifisert skrikerunge uansett alder (10, 29 og 34 år spiller ingen rolle!)) hylende i baksetet hver gang det kom en semitrailer i en inngjerdet sving. DJISØSS. Jeg havner aldri i grøfta.
- kjøre bil. PUNKTUM.
- glemme julegaven til nevø i Alta (SORRY!)
- dra til gokk
- feire nyttår i Alta

Men hei, alt i alt var alle enige om at det hadde vært en fin tur.