Sjølinnsikt

Det her bildet er tatt klokka o4.22 natt til søndag. Det betyr at det er x - antall liter alkohol som skvulper rundt i kroppen min. Jeg trodde jeg så enda jævligere ut enn dette i animert tilstand! Dette betyr jo at jeg kan drikke enda mere på byen! For det er jo bare det som betyr noe, nemlig å se bra ut. Ikke ha det artig. Allah forby.

Ok da. Jeg ser helt jævlig ut og jeg har ingen sjølinnsikt. Der. Ærlige Arne for you. 

Gratulerer!

Sjå på denna fine ungdommen som har gefta sæ. Æ og Mr. T-Bone har vært på sjalabais (sja-la-la-la-la, sja-la-la-la-laila) i Hamar. Lone va nydelig og Andreas kjekk som få. Nei det va riktig flott.
GRATULERER KIDS! 

Søndagstur

Det beste med Finnmark må nesten være naturen. Det er så mye av den av den (det bor 70000 i hele fylket) at det er lett å finne plasser å chille (beklager, det bor en fjortis i meg) på en søndag. Her er jeg, The Notorius LRO og Kjetil i småbåthavna. Jeg klarte kunststykket å bli sjøsyk på land. Tror kanskje det har noe med gårdagens inntak av gin å gjøre.

Etter å ha bodd her i ett år skal jeg komme med en oppsummering av mitt liv i Alta:


1) jævlig mange mygg her
2) finnmarkinger er som anna folk, bare litt frekkere
3) naturen er nydelig
4) man må ha en ordentlig vinterjakke
5) man må ha bil 

Tze happy germans

Hvilken begivenhetsrik helg. Først Aronnesrocken, med endel forglemmelig musikk, men desto høyere partyfaktor.

Så plukka vi opp tre glade tyskere (som pussig nok ikke hadde fått med seg at Tze Evil Nazi Germans hadde svidd av Finnmark for over 60 år siden). Disse kjekke unge mennene var av en mer vennligsinnet art. Hva de aktiviserte mot var heller uklart, men tror de var aktivista (sies med trøndersk tonefall) på et generelt grunnlag. Veggis, antirasist, glocal (en kombo av global og local) osv.
Fra venstre er Kristoffer (dreads, hvilken raddisklisje), Yuki, Martin, Ich und Thomas.

Ja ja, heraus! 

Herr Sur og Frk. Blid

På tur på den fantastiske beachen Lathari. Frk. Blid er også Frk. Haugesund og er høyere enn alle mannfolka i hele Finnmark. Minst.

Frk. Haugesund liker Alta og er glad i en fest. Heldigvis for meg. Det betyr nemlig at hun blir med på Aronnesrocken i dag. I dag skal jeg altså på fest i en hoppbakke. Alta slutter ALDRI å overraske. Og jeg har sagt ja til å finne et gulv til tre tyske aktivister. Som er på tur til Finland. For å aktivisere? Men for hva?? Dette og Aronnesrocken kommer jeg tilbake til.

Spennanes.

Forresten: til alle(???) som savner mine kritiske kommentarer om samfunnet vi lever i, må jeg dessverre skuffe inntil videre. Jeg er nemlig hekta på foto og sklidd ubemerkelig inn i arbeidsnarkis-sfæren igjen (dvs. overtid i ca en måned framover. Hver dag. Og i helgene.) Jeg er dermed indisponibel til å tenke klart om samfunnet rundt meg. Men jeg lover at når høsten setter inn skal jeg begynne å kaste dritt om FrP igjen. Lett. 

Fjæra Wars, episode 1

Da jeg var ute på tur i går kveld, kom jeg over denne lille karen. Darther'n på tur i en galakse far far away. I fjæra på Bossekop.  

I belive I can fly...

For ca hundre år siden hadde jeg en spenst på over 40 cm. Hvilken atlet. Nå? Maks 10 cm.  

Grillski griller

Frøken Haugesund og Tommy T fyrer opp grillen. Alta har faktisk en superb beach! Ikke akkurat varmt i vannet, men det er vel knapt et must når man skal grille. En deilig dag. Jeg tror jeg er i ferd med å bli en friskus.

Føling i fjæra

Flere ord, mindre bilder? Valget er ditt! 

Helt ekte

Som han sa sjøl: en mann med mange talent. Også verdens største rap. Heilt ekte. Heilt utrolig. 

Tøff på sykkel

Endelig har jeg lært meg å sykle, det tok bare 31 år.  

Skjegg (igjen!)

Etter påtrykk fra Målselvas rose måtte jeg vise ENDA et bilde av Tommy T uten skjegg.

Gi meg noen uker så skal jeg slutte å bombardere dere med bilder. Akkurat nå er dette ille morro! 

Bossekop City

Bossekop by night.

Her er den fantastiske utsikten fra vinduet vårt. Ingen kan beskylde "Alta" for å være plagsomt opptatt av byplanlegging. 

Lets go bananas!

Jeg vet at jeg lovde å IKKE ta masse naturbilder fordi jeg har fått nytt kamera. Så dette blir det første og eneste. Helt sant. Dette er tatt fra en eller annen plass i Alta. Kanskje det er Altafjorden for alt jeg vet. Jeg bare bor her. 

Å sånn gikk det

Fram med surleppa!

En mann uten skjegg er en mann uten skjegg.

Nytt kamera! 

Skjeggebuse

Jeg har jo tidligere annonsert bilder av min kjære eks-skjeggebuse. Måtte bare scanne litt bilder og sånn (okeida, han måtte gjøre det selv). Teknologi tar mye mer tid enn man tror.

Siden mitt nye fænsi kamera er på en eller annen post-terminal i Oslo (siden 4 august. Det tok kortere tid å sende et brev med hundeslede enn med posten her i Alta. Et riktig så morsomt eksperiement under Finnmarksløpet). Anyhuuuuuuuuuuu. Derfor blir det kun "før" bilder av den tidligere så stolte skjeggebusen.

"Å sjå førr en gla' trønder sjø!"

Må jo bygge opp spenningen litt.

Våte pupper

Bare for å beskrive utelivet i Alta vil jeg referere til gårdagens store oppslag i Altaposten; detta har jeg venta på!

ENDELIG skal det kåres frøken våt t-skjorte i Alta. Alle mine bønner har blitt hørt. Det er litt kjipt at det er strengt forbudt å ta bilde av deltakerne.

Datarock

Endelig!

Som dere sikker har fått med dere, er jeg fullstendig rævkjørt på den teknologiske fronten. Ikke har jeg kameramobil (mobilen min er sikkert tre år gammel), ikke har jeg digitalkamera osv. Men i dag, etter to måneders venting, har endelig min fotoforhandler fått inn det digitalkameraet som jeg har bestemt meg for å kjøpe.

Dette vil revolusjonere denne noe tafatte bloggen min, nå skal Bossekop dokumenteres ned til minste lille detalj. Jeg skal prøve å ikke gå helt bananas med naturbilder (kjedelig for alle andre enn en selv), men pøse på med bilder fra mitt ekstremt spennende liv ute i distriktet. Ok, ser jeg en rein må den på trykk. Det ryktes at det er en del rein her oppe.

Jasså gitt.

Jesus, Kristus og Maria, jeg trenger en hobby.

Budsjett

Tilbake på jobb. Etter to arbeidsdager føler jeg meg allerede overarbeidet. Jeg føler et visst ubehag etter å ha bestilt bøker til 200000,-. Og jeg er på langt nær ferdig! Spend spend spend.

Jeg forstår at å prate om budsjett kan kvalifiseres som kjedelig. Men tenk på dette:

det er en powertrip.

Til en powertrip burde man nesten anskaffe en powersuit.

Mandagsmorra blues.....

For en tristesse. Kun få timer til jeg må legge meg. Det betyr at det er kun kort tid til jeg må stå opp og begynne på jobb igjen!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Må nesten komme med en feirerapport. Jeg må avkrefte alle rykter: jeg har IKKE brukt alle mine deilige ferieuker i Trønderland altså. De har jeg nemlig tilbrakt bak rattet. Ca 400 mil blei det til slutt.

Det vil si:
Alta-Trondheim: 150 mil.
Trondheim- Alta via omveien Åsen, Frosta, Sverige, Senja, Tromsø, Finland: ca 250 mil.

Hva har jeg lært:
1) Alle som dedikerer livet sitt til å kjøre bobiler og campingvogner frivillig må DØ (det verste er at de hilser på hverandre! Jeg skal sprenge den store og lykkelige bobilfamilien til pisis).
2) hoppende hjort er farlig når man kjører i 140
3) unngå familieskandaler
4) ikke ferier i nordnorge fordi været suger
5) drikk mer

Phu.

Skjeggnytt

Min kjære samboer, den godeste Thomas, har nå lovet meg at han skal ta ALT skjegget. Jeg har kjent han i ca 4-5 år, og har ALDRI sett han uten skjegg. Jeg har rett og slett kjøpt meg kjæreste usett. Har man bytterett ut over tre år?

Jeg kommer tilbake med før og etter bilder.

Fest på trøndersk

Jeg er klar over at veldig mange (altså mange mange mange) mennesker har masse fordommer mot trøndere. De fleste stemmer selvsagt. Ja det er uforholdsmessig mye bart der, ja det er endel kvitsokka i mokkasina, og ja de drikker karsk. Myttji karsk. Etter å ha tilbrakt en vidunderlig uke i midtens rike kan jeg rapportere om dette:

- sol er bra
- karsk er litt godt
- høljeregn og torden? Bah! Peanøtter for oss som SKAL grille

En annen ting jeg må rapportere om er lørdagens vorspiel. Om dere ikke er klar over det, er det en stor forskjell på nordtrøndere og andre trøndere. Forskjellen ligger i deres forhold til Åge'n. Altså Åge Aleksandersen. Som sagt vat jeg på vorspiel og Åge'n sto på full guffe. Plutselig (ja det var virkelig plutselig) sto hun søte lille "Gåte" dama (Gunnhild et eller annet) og sang "Levva livet" i stua.

Sånn er det på trønderfæst.

Inkululeko, freiheit, freedom, FRIHET!

For atter en gang å sitere Jørn Hoel (jeg begynner å se et mønster her); "Inkululeko, freiheit, freedom, FRIHET"! Endelig endelig endelig er det faktisk bare 30 minutter igjen av arbeidsdagenm og jeg tar ferie. For første gang på over ti år har jeg mer enn ei uke fri i strekk. FIRE blanke uker til min disposisjon. Jeg mangler nesten ord, men et lite "fantastisk" presser seg fram. Et stort skritt for Grillski, et lite skritt for menneskeheten.

Vi tar Norgesferie i år, og ruta består av (hold dere fast, nå kommer detaljene):
31. juni: futt futt til Brøstadbotn
1. juli: futt futt til Midtens Rike (dvs. Trondheim/Åsen/Frosta deromkring)
Ca 14. juli: futt futt nordover og kanskje innom Lofoten på tur til Brøstadbotn og Senja
Ca 20. juli futt futt til Tromsø (til Buktafestivalen og diverse søstre).

Var dette spennende informasjon? Kanskje ikke. Men da vet dere uansett hvor jeg er til enhver tid.

Trondheim: æ forlange en helvettes fæst!

I was blind.............

Beklager min enorme forsømmelse på bloggolainen, alle dere som hungrer etter Grillski-nytt. Å jeg vet dere er der ute!

Det skjer djævelsk (Br.botn-versjonen av "djevelsk") lite for tida. Bortsett fra tre ting: det er tre dager igjen til ferie (halleluja), jeg har varetelling og jeg har levd i mørket i over en uke nå. Og det siste var bokstavelig talt.

Jeg har øyebetennelse, og på et tidspunkt gikk jeg med briller og solbriller på meg samtidig (kom bare ut å lek). Ute som inne. Fordi de onde onde linsene skader meg. Bastards. Jeg er for øyeblikket halvblind (herlig i og med at jeg skal kjøre sørover på lørdag). Så skygg unna om dere ser en stk mysende Grillski bak rattet retning Trondheim.

Mer hot hot hot muldvarpnytt senere. I promise.

Ja la oss ta en vals ned minnenes aveny

Ok. Siden det tydeligvis er mygg som opptar meg mest for øyeblikket, vil jeg avsløre en liten episode fra min barndom. Selv jeg om skriver veldig lite om nåtid i denne bloggen, føler jeg at det er min plikt å opplyse om hva jeg gjorde som barn. Jeg var ikke et spesielt yndig barn (ofte kalt "bror din" og "sønnen til..."), lenge så jeg ut som Emil (og oppførte meg deretter). Det jeg skulle fram til var min korte karriere som aktiv leikaringar.

Leikaring + Grillski = sant

Jeg var selvfølgelig "gutten" som svingte rundt på jentene. Identitetskrise??? You bet.

Mitt vakreste leikaringøyeblikk var da vi var på dansestevne i NNNNN-arvik (sies med nnnn-asal stemme. Derfor alle NNNNN-ene). Vi blei skippet (evt. "tøffet") opp på Bjørnefjell av dei Svenske Jernvegane. Der ble vi dumpet som de heite potetene vi var. En to tre DANS. Og vi danset. Og danset. Og ga alt. Dans dans dans.

Tilskuere: 1 rein og 4 millioner mygg.

Så mye for så lite. En hard lekse å lære som syvåring.

"Det står ein friar ute i garden Mor Lilla hau hau, det står en friar ute i garden Mor Lilla hau hau".

Sommer?

"Sommer kommer, sommer kommer, sol og regn og latter og sang. Ha ha ha, latter sol og sang". Kan denne lystige lille melodien være et symbol på Finnmarksommeren så langt i år? Nei nei og atter nei. Etter snø på 17.mai, 7-10 grader i en måned, øsende regn akkurat nå, melder jeg meg inn i klubben "Værsytere over tretti". Det er ingen god klubb å havne i. Det yngste medlemmet (meg selv) er tretti år yngre enn nestemann.

Handler dette om været, NÅ igjen? Nei, det ville rett og slett ha blitt for kjedelig. Selv om jeg innser at jeg skriver mest om:
1) FrP
2) Været
3) Mygg

Herregud, plutselig ser jeg det så alt for klart. Jeg har blitt en FINNMARKING!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg trenger hjelp. Nå.

The Killing Fields

I dag har jeg innsett at alle mytene om den enorme Finnmarksmygga stemmer! For å være helt ærlig, har jeg gjort fint lite og ittjno på arbeid i dag. Trøttheten har flere ganger truet med å overkvinne meg og lulle meg i søvn. Heldigvis er det en liten jævel som nekter å la meg få fred og som holder meg våken, nemlig den beryktede Finnmarksmygga. For å sitere et velkjent t-skjorte slogan fra ca 1993: "I Nordnorge er mygga så stor, at det gjør godt når den sug":.

Hele mitt imperium (dvs. jobben) er besudlet med flere små mygglik. Jeg er til nå kommet opp i 11 stk fulltreffere. Som dere skjønner er jeg ikke del av en religion som mener at alt liv er hellig. I min religion er "spis eller bli spist" bud nummer en. Kill kill.

Etter å ha vært byfis i så mange år (noen vil sikkert protestere og påstå at Alta er en by. Det stemmer ikke. Det blir ikke en by selv om man kaller sentrum for city), hadde jeg nesten glemt hvordan det var å være forfulgt av mygg. Bzzzzzzzzzzzz inn i øret ditt, samtidig som den lesker seg med det deilige blodet mitt. Ai ai ai.

Den ene mygga var ca 2,5 cm.

TAKK BERGEN!

Oh la la. Har nettopp kommet hjem fra Bergen. Til min store overraskelse var det bare sol sol sol og atter sol der. Jeg har møtt masse deilige mennesker, bla polarprinsessa og hennes bror den tenksomme Vraslosk og ikke minst mitt første (?) møte utenfor cyberspace med Lynet. Blant andre.

Yeah.

666, Number of the Beast...

«Ingen skal kunne kjøpe eller selge, uten den som har merket: villdyrets navn eller dets navns tall. Her er det visdommen kommer inn: La den som har forstand, regne ut villdyrets tall, for det er et menneskes tall; og dets tall er seks hundre og sekstiseks.» — Åpenbaringen 13: 17, 18.


Noe som jeg og resten av verden er veldig opptatt av akkurat nå, er at førstkommende tirsdag har den magiske datoen er 06.06.06. I følge diverse konspirasjonsteorier er denne datoen et typisk tilfelle av "tilfeldig? neppe!"-syndromet. Jeg derimot kaller det dette århundrets største kosmiske spøk. Æ HÆ!

Hvem fant egentlig på hvilket år vi befinner oss i? Skal bare alt etter Jesusbarnets intro telle? Jeg synes det nesten er litt frekt. Veldig mye "se på meg, jeg er Jesus, me me me". Eller oppfattes det litt smigrende? "Vi er nå 31 år etter Grillskis fødsel".

Hvor var jeg. Etter at "Da Vinci koden" spredde seg som spanskesyken (hei... err'u sugen på litt Kristusaction eller?) kan folk tydeligvis ikke få nok av alle mulige konspirasjonsteorier. Oh la la. En høyere dimensjon bla bla.

Jeg lurer på hvordan det er å være Jehovas vitne. På dommens dag er det kun plass til 177.000 heldige sjeler som skal få leve (?) lykkelige i sus og i dus i himmelen/og eller paradis (hva er egentlig forskjellen på størrelsene "Himmelen" og "Paradis"?). De gangene jeg har lest "Vakttårnet" har jeg alltid tenkt at jeg er glad jeg ikke skal til Jehovas lykkerike. Menneskene som befolker paradis ser alle ut som Kjell Magne Bondevik på prozac (no pun intended). Tror til og med jeg har sett en enhjørning der.




















Litt som å bo i et Barbie-slott.

Gla' sak

Mulig dere vil beskylde meg for å drive heksejakt på FrP (bare vent til det blir valg igjen!!), men i dagens politiske klima er det tvingende nødvendig. Heldigvis er siste nytt at FrP stuper nedover på meningsmålingene (eller som min lærer i metode så vakkert sa det: "statistikk er bare et annet ord for løgn"). Som om dette ikke er nok, hadde FrP's egen smørbukk; Per Sandberg, store problemer med å trekke tilhørere da han gjestet Alta nylig. Jeg sakser fra Altaposten:

"Med partiets medieyndling, Per Sandberg, som trekkplaster skulle Frp fylle møtelokalet på Rica Hotell. I stedet ble Sandberg møtt av en sal med tomme stoler og en handfull fra det lokale partiapparat.(...) Da Sandberg startet sitt politiske foredrag var den innerste krets i Frp-menigheten, og et par sjeler i den ytre heiegjeng, på plass. Plusser vi på med en lyttende journalist, en aggressiv lokal representant fra Kystpartiet og aktiv leserinnleggsdebattant med fortid i KrF (kanskje har han også en framtid i KrF), har vi beskrevet hele folkemøtet."

Dette varmet! Det er kanskje håp for Alta likevel?!?

Verdenskontroll

Er det noen der ute som har spillt "Verdenskontroll"? Min kommunist onkel (runs in the family) hadde gått til anskaffelse av det mest politisk korrekte spillet known to man. I et pedagogisk anfall (kan fort skje når man er lærer har jeg hørt), hadde han fått det for seg at om barn (dvs. meg og søs) skulle forstå verdens urettferdighet, måtte vi kjenne det på kroppen.

Slik spiller man "Verdenskontroll":
Dette var som sagt den politiske korrekte versjonen av "Monopol". De to første rundene var det om å gjøre å kjøpe så mange råvarer som mulig. De som sto høyt i kurs var olje, uran og denslags. Det en ikke ville ha var bomull, ris osv.

Etter disse to innledende rundene, fikk man tildelt land etter hvilke råvarer man hadde fått karret til seg. Topplandene var USA, Japan og Danmark. På bunn var India. Stakkars stakkars India. Var man USA fikk man 40.000 hver gang man passerte mål, som India fikk man 400.

Jeg husker spesielt en gang jeg og søstra mi spilte "Verdenskontroll". Jeg ble India og begynte å gråte (selv om jeg sikkert var 12 år gammel). For hver omgang ble jeg hundset og spyttet på av onde USA. I dette spillet var rik = ond. Til slutt var jeg så deprimert at jeg nektet å spille mer. Jeg gråt meg i søvn den natta. Etter denne vekkeren (det er kjipt å være fattig u-land) bestemte jeg meg for å bli lege for de fattige og trengende.

Vi vet jo alle hvordan det gikk.

100 år, minst

Bossekop er en like merkelig plass som navnet antyder. Hver morgen er det en veldig gammel, liten og innskrumpet mann som så vidt klarer å karre seg opp bakken til Mega for å lete etter tomflasker. Da den omstendige leitinga er utført, forvandles herr lille rosin til supermann og flyr nedover bakken i hunneroghelvætte på rullatoren sin. GERONIMOOOOOOOO!

La oss alle stemme i med der Wenche: "Når jeg blir 66.....!"

44 dager til ferie

17. mai. Hva gjorde jeg? Ingen verdens ting what so ever. Jeg var ikke utafor døra i hele går. Jeg vet at mitt standpunkt om 17. er omstridt, for jeg innrømmer det glatt. Jeg blir nemlig småkvalm av 17. mai. Sprengnorske for en dag. Allah forby at folk fra andre land skal få synge "Ja vi elsker" på sitt eget språk. Typisk norsk hysteri. Dessuten var samene her først. Jeg har hatt mange opphetede diskusjoner om temaet, der jeg har blitt karakterisert som landsforræder osv. Jeg og Quisling.

Dere vet at jeg prøver å være positiv, men min indre sure jævel nekter å gi seg.

Mitt forslag til 17.mai feiring er dette:

Bort med korps, inn med danseband. Lasse Stefanz som trykker ut en liflig saxsolo på "Vi er en nasjon vi med". På lasteplanet på en monstertruck. Med cheerleaders.
Flagg er bannlyst. Om man absolutt må ha flagg, må det være sånne vimplet som henger på campingplasser (minimum tredve nasjoner).
Kun lov å spise soyapølser.
Alle må ha folkedrakt fra sitt land.

For å sitere Jørn Hoel: ka e det som vi drømme om.

Våren avlyst

Ha ha ha ha ha hahahahahah!

Æ føle mæ som en dum søring, for no e vi tilbake til null igjen. Dvs: vinteren e her på nytt. Sjekk ut Alta sentrum i helga (bildet hentet fra FD).

Bu hu. Æ som proklamerte våren for åpna og alt.

Æ vei, æ veit. Alle sa til mæ at æ ikkje måtte tru på våren, at mai ofte va den verste tida osv. Æ va en beliver, men no e trua knust.

Selvskryt er velskryt

Ahhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh. Jeg har nå vært røykfri i over tre måneder. Bare sånn at dere vet det. Å så flink, å så flink.

Kom mai du skjønne milde.... NOT!

I dag har det sklætta (dvs. sludd) ute. Mmmmmbrrrrmmmmai. Men hei, min nye filosofi er at jeg ikke skal klage hele tiden og ikke minst slutte å legge all skyld på Finnmark.

Straks er det 17. mai. For å være helt ærlig aner jeg ikke hva vanlige folk gjør på denne dagen, da jeg i de siste fire årene enten har:

a) solgt pølser og is til folket
b) skrevet på hovedfag (som ble levert 18. mai)

Hvilke av disse to alternativene som var verst er ikke godt å si.

La meg ta for meg alternativene:

a) Tre ganger har jeg stått i min fine blåe Narvesenskjorte å pusha pølser, is og litt porno på 17. mai. Ikke å anbefale. Den sjappa jeg slavet i, ligger midt på Nordre, Trondheims gågate og der ALT skjer på 17.mai. Det er neppe vanskelig å skjønne hvor lite spennedne akkurat dette var. MEN. Nå til saken. I løpet av en lang yrkeskarriere (jeg begynte å jobbe da jeg var 12 år) har jeg hatt ganske mange pretty shitty jobber, men et av "høydepunktene", var da jeg brukte 6 timer av mitt liv (i et rom uten lyder) på å snurre bacon rundt ostepølser. How low can you go?

6 timer i selskap med bacon, pølser og mine egne tanker. Alle spørsmålene man stiller seg selv i pressede situasjoner kom som perler på ei snor: hva i helvette er det jeg skal med livet mitt, hvorfor eksisterer jeg og ikke minst: hva har jeg gjort for å fortjene dette?

b) I tre år sitter man å svetter og skriver, men likevel satt jeg i angst oppe til klokka 02 natt til 18. mai da jeg skulle levere hovedfaget.

Altså: hva f... gjør man på 17. mai?

Formann vs. leder

Som dere sikkert har skjønt er jeg ikke akkurat blodfan av Frp. Etter å ha fulgt jubelfesten de siste dagene i anledning Kong Carls (sjå lekkerbisken til venstre) avgang, er det med vantro jeg merker meg at stupiditeten ingen ende vil ta.

Siv Jensen vil ikke være leder, men formann. Hvorfor er dette så provoserende? Fordi, selv om vi lever i 2006 later Siv Jensen til å tro at det er helt greit med kjønnsdiskriminering. Til og med av seg selv. Hvordan skal man egentlig tolke dette utspillet? Vil Siv Jensen egentlig være en mann? Er det Sigvart Jensen som egentlig vil ut? Hele opplegget lukter surmaga Frp-noia: vi er grasrota og folket, og grasrota og folket synes det er jåleri å kalle seg leder i stedet for formann. Ergo må Siv Jensen (som er dame) kalle seg formann.

På undersøkelser foretatt angående Frp-velgere leser de: VG og Se og Hør, drar på campingferie og til Spania (der de frekke spanjolene er så ille dårlige i norsk) og drar på svenskehandel.
Nå ligger Frp å vaker på 30 % oppslutning. Det er så trist, så trist. Frp påstår de bygger sin politikk rundt respekt for enkeltindividet. Deres definisjon på dette er et utslag av egomania som ikke ligner noenting. ME ME ME. Jeg vil ha billig røyk, billig sprit, jeg hater alle som ikke er som meg selv og spiser bacon til frokost hver jævla dag fordi jeg har vært i Sverige og kjøpt billig kjøtt. I følge analysene har Frp tilnærmet seg sentrum av norsk politikk og de stjeler flest velgere fra AP. Frp ved makta er min private versjon av helvette:

4 felts motorveier herfra og til evigheten.
Ingen som bedriver kultur eller lignende skal få penger til hobbyen sin.
Hermetisk lukkede grenser. Alle bør få hjelp der de tross alt bor.
Bistand kuttes.
Carl eller Siv som statsminister?????????????????????????????? (Sjå lekkerbisken igjen).

Det kan ikke sies for ofte: Grillski for President.

Vårslapp vs. våryr

Ahhhhhhhhhhh. Hva er det som skjer? 16 grader i Finnmark 5. mai? Det her må være juks. Altaværingene forteller meg at jeg bare skal forberede meg på snø igjen. ALDRI! Aldri sier jeg. Ikke før til neste vinter. Kanskje.

Tegn på vårslapphet:
-jeg synes det er et ORK å skrive i blogg

Tegn på våryrhet:
-dro en spontan tur til Karasjok (20 mil fra Alta) 1. mai. Alt var selvsagt stengt, men jeg fikk se sametinget (fantastisk bygg) fra utsiden, x antall rein, Sapmi Park (samenes temapark, litt som sånn Disneyland eller Dollywood) og det minste huset jeg noensinne har sett. Huset var like stort som senga mi. Grillski the giant.

Det nærmer seg sommer og planene for sommeren kan avsløres nå:
Kjøre bil sørover. Jeg som klager hele tida på bilkjøring har altså frivillig bestemt meg for å kjøre fram og tilbake til Trondheim. Pluss Tromsø og Nordnorge på et generelt grunnlag.

Jeg lover å komme tilbake med noe supervittig og mer innsiktsfullt seinere, akkurat nå velger jeg å spare på kruttet.

Harila extravaganza!

Hvor lat er man når man ikke gidder å skifte dekk på sin egen bil?

Jeg er hakke peise gorre lat (When in Rome...), ergo lar jeg andre få gleden av å gjøre denslags. Min kjære har ikke sertifikat engang, så han nytter det ikke å spørre. Jeg er fortsatt veldig for et tradisjonelt kjønnsrollemønster når det kommer til kjedelig ting som menn har gjort til alle tider. Som å måke snø, bære tunge ting, skifte dekk osv. Dette er man selfølgelig fullstendig i stand til å gjøre selv, men jeg velger å la være.

Jeg er fullstendig klar over at jeg syter og bærer meg over å bo i Finnmark. Jeg skal prøve å slutte med det (det er lov å håpe..), men hver dag gir den jevne finnmarking meg en oppvåkning, på godt og vondt. I går fikk jeg en av den gode sorten:

Gratis dekkskift ++.

Det høres kanskje ikke spennende ut. FEIL! Toyotaspesialisten Harila (dagens reklame) har gjort verdens kjedeligste ting til en trivelig happening.

Klokka fem sto jeg og min kjære (pluss en mengde pensjonister) å trippet spent utenfor lokalet til Harila. Etter å ha levert fra oss bilnøklene startet moroa. To timer med kaffe, vafler, saft og ikke minst, dagens suprise: frisør! Samtidig som man ventet på å få tilbake bilen sin, kunne man få en hårklipp. For et genialt konsept, og ikke minst nytenkende! Hvorfor har ingen tenkt på dette før, dekk og frisør er en match made in heaven.

FF : Finnmark Fashion

Da jeg var yngre og bodde i gokk, var det stor stas å dra til "storbyen" Tromsø. Vi kidsa fra landet var alltid litt feil fashionmessig sett. Endelig er det jeg som er byen og har rett til å dømme Finnmarksmoten!

Her er min lille innføring i Finnmark Fashion (heretter FF):

Et av de mest essensielle plaggene i Alta er den forhatte boblejakken. Ja jeg vet, den kom tilbake i ca forfjor som the ultimate winter fashion. Ble den klassiske Michelin-mann-looken bedre av den grunn? Nei nei og atter nei. Det er det som er feilen med mote: at alle blir lurt samtidig til å gå i akkurat samme stygge plagget. SUCKERS! En lokal avart av boblejakken er skuterjakken: altså en slik raff sak som beskytter mot vær og vind på skuter, og kulda ute på byen. Nice. Dere vet vel alle hva jeg mener om den saken. Skuter altså. PS: beste slogan bak på jakke observert i Alta/Finnmark/verden: "If you can read this, the bitch has fallen off".

De som kjenner meg, vet at jeg aldri vil bli sett offentlig i noe som ligner på en joggebukse. Joggebukse kan kun brukes til to ting: kozeplagg i kombinasjon med fyllesyke og som korrekt treningsantrekk. Her i Alta er joggebuksa high fashion.

Sist men ikke minst: kremen av uglybuglyness. Det styggeste og mest motbydeligste moteplagget noensinne ever ever (for ever ever?) produsert. Buffaloskoen lever i sitt beste velgående her i motehovedstaden i Finnmark. Jeg har mine mistanker om hvorfor (se "Grillski går på do i sameland" 1 og 2).

Til slutt vil jeg be dere om å visualisere skrekkscenarioet nedenfor i deres indre kino:

Grillski med boblejakke, joggebukse og buffalosko. V.A.K.K.E.R.T.

Påskemoro og bilmusikk

I denne påsken har jeg kjørt ca 130 mil alt i alt. Det er jo en beta. Etter en jævlig tur før jul til og fra Tromsø, har jeg endelig fått tilbake min selvtillit bak rattet. Honk honk, her kommer frøkna som har vasket seg. Jeg vet det er patetisk, men det er noe eget med å kjøre i 130 på flyplassveiene her i Finnmark. Egentlig hvor som helst (det bor en råner i oss alle, bare ta av ytterskallet).

Påsken har vært preget av kanonvær, asfalt, shopping, familiekos/kjør, min første skitur på ca fem år, bilmusikk (veldig viktig med en god DJ), Gollis
(verdens største plastnisse (over ni meter!), fergeforbindelser i nordtroms, telehiv, solnedgang på Bø, turgåing osv. Herlig med andre ord. Jeg er livredd for å begynne på jobb igjen, jeg tror alt er hvisket ut med feriens store hviskelær. Gud jeg er dyp.

Det var faktisk godt å se Bossekop igjen og å komme hjem til verdens grelleste sofa og vårt enmannskjøkken. Åpner man opp ovnsdøra, slår man av lyset med ræva (livet i et nøtteskall).

"Vi vil ha ost i natt og så litt rød tomat,

appelsiner vil vi også ha med, litt brød og sodavann så tror jeg det går an, vi får heller se å komme avsted. Vi skal på måneskinnstur med nattergalermusikk, det synes vi er en hyggelig skikk."

Flott sang fra min barndom. Jeg har en særdeles hullete hukommelse, men heldigvis klarer sånne artige snutter å klore seg fast. Apropos tur. Straks går startsignalet for påsken 06. Det er hele fem år siden sist jeg har hatt påskeferie, så nå er jeg litt gira. Nå som jeg er blitt lykkelig lønnsslave, har jeg 10 blanke påskedager til disp. Løvli. Da er det å hive seg i bilen på fredag etter jobb og kjøre først til Tromsø, så Senja eller Brøstadbotn. Det ser ut som en herlig plan. Bare synd at det kun er meg, kvinnen i huset, som har sertifikat. Men hei, 40 mil er jo ikke så ille (dette er et forsøk på å berolige meg selv).

Dessverre har jeg kun de skiene som jeg fikk i 6.klasse. De var sinnsykt flashye da, ikke fullt så flashye nå. Det verste er at jeg passer de fortsatt (det er litt trist å tenke på at man var ferdig utvokst i 6.klasse, skulle gjerne hatt litt mer å gå på, bare visst at kom til å komme et par cm til).

I Brøstadbotn er det en flott (obs obs, ironi-alarm) tradisjon som heter "gubberenn". Dealen er at man om dagen på skjærtorsdag (har dette noe med Jesus å gjøre?) går et skirenn med en annen (mann + kvinne) og løser morsomme (ironi-alarm nummer to) oppgaver sammen underveis. På kvelden er det fest på Bjørkebakken, der alle drikker seg kanakkas og alle som har gått på ski får premie. Jeg har aldri selv gått selve skirennet (hallo!), men festen har jeg fått med meg mer enn en gang. Da kjøper man seg halve kopper med kaffe, danser med folk som man synes var teit da man gikk på ungdomskolen osv.

De som er ekstra crazy kler seg ut i skiløypa. "Å se en gorilla på ski!".

Morrrrrrrrrrrrrrrr, eeeg vil tilbakeeeeeeeeeeeeeeeeeee (bergensk) (trippel ironi-alarm de luxe).

Han Killer og han Hunter

Da jeg vokste opp på bøgda var det to navn som stadig dukket opp; Hunter og Killer fra Rossfjorden. To lokale helter som dro rundt i bil og sloss. Sikkert inspirert av wrestling (alt henger sammen!).

Mange år etter at disse to tøffingene lodet (les: rånet) rundt på bøgda i Midt-Troms, hadde jeg den store glede å få hilse på den ene av de. Jeg var i selskap med Polarprinsessa på en temmelig skitten uteplass på "byen" på Finnsnes. Han presenterte seg som Leif, men som han sa : "du kjenne mæ nok bedre under navnet Killer".

Ahhhhhhhhhhhhhh. Æ savne bøgda.

Wrestlemania

Nå har jeg nettopp brukt en time i selskap med The Pirate, The Legend Killer og The Boogeyman. Hvorfor spør du kanskje? Jo fordi jeg bor sammen med en NERD av dimensjoner. Det er liksom ikke måte på hva en (arbeidsledig) mann kan intressere seg for. I tillegg til film, musikk, boksing, bryting, fotball (sport på et generelt plan), data, dataspill osv er siste tilskudd på denne uendelige rekken av interesser wrestling. For meg som er en selverklært kyniker eksisterer det ikke noe større vås enn wrestling. Voksne menn ikledd noe som ligner mistenkelig på bleiebukser hopper rundt og liksomsloss. Verden vil bedras!

En kur for alt

For et herlig liv, for en herlig dag. Sola skinner, jeg er frisk og rask etter helgens aktiviteter. Jeg har endelig etter år i smerte funnet kuren for den litt slitsomme fyllesyken. På fredag var jeg ute med jentutten på jobb (lots of lots of gin). Da jeg våknet på lørdag var det som vanlig en ond liten fyr som satt å spilte xylofon bak til høyre i den innskrumpa hjernebarken min. Det som skjer når man drikker er at vesken i kroppen og hjernen bindes opp. Dette betyr at hjernen som ellers skvulper glad og lykkelig rundt, blir en inntørka liten rosin. Klirr klirr. Ok, jeg vet egentlig ikke helt hvordan dette foregår, men det er ca noe sånt. Dr. Grillski.

Da jeg våknet på lørdagsmorgenen var jeg som sagt ikke helt i toppform. Jeg hadde inntatt diagonalen på sofaen da en glad laks ringte og foreslo isfiske. Ja koffor ikkje? Da var det bare å hive seg rundt, smøre matpakke, rote rundt som en gal for å finne uteklær. Svisj var jeg ute i naturen. Jeg sto i fire timer rundt et hull i isen og gikk inn rett inn i zen.

Ahhhhhhhhhhhhhhhhhhh. Det var deilig! Den ensomme kvinnen og hullet i isen. Lille fisk hvor er du? Ja kom, ja kom.

Jeg fikk ingen fisk, men jeg fikk noe så mye mer. Nemlig svaret på alle mine drømmer: en kur for fyllesyke.

Det er ingen kur, det er ingen kur for fyllesyke. Jo det er det.

Nedsatt oppførsel

Jeg har endelig skjønt hvordan jeg skal bli millionær! Som alle vet blir man lykkeligere av penger, og helst mye av dem. I disse ikke-røyk tider kom jeg til å tenke på hvordan jeg faktisk startet å røyke. Dette er sjokkerende, så hold dere fast! En LÆRER i det norske skolevesenet ga meg min første røyk. Enn det. Enn det.

Da jeg gikk på ungdomskolen kom det en ung og fager jente på 19 år opp til oss i nord for å lære de ville barna i gokk alfabetet. På den tiden jeg gikk i grunnskolen var det ikke så nøye om lærerne hadde utdannelse eller ikke, videregående fikk duge. Denne læreren forandret seg drastisk gjennom skoleåret. Fra å spille fotball og synge i kor, skinna hun seg og gikk med "nei til riving av blitz" t-skjorte. Ok ok, til saken!

Jeg og denne læreren var med i samme politiske ungdomsorganisasjon og var ofte i Tromsø sammen på helgesamlinger. En kveld da vi var ute på byen (med falsk leg) begynte hun å by meg på røyk. Siden jeg alltid skulle tøffe meg, knakk jeg som et strå og tok meg en røyk. Og fra der og utover var løpet kjørt.

Så hei STATEN, jeg vil ha penger. Dere har kontonummeret mitt ikke sant?

Derfor elsker jeg Finnmark og Sapmi

Dere må faktisk lese denne saken om en full dommer i øvelsen reinsdyrkappkjøring.

Husker dere forresten Banana Airlaines? Dette glade og MEGET politisk ukorrekte bandet hadde en "å de saman e no så artig og små at vi nesten må synge en liten mobbesang om dem" hit for en del år tilbake. Selvfølgelig er det en setning som har brent seg fast (til stor glede for meg selv når jeg står i dokø (se hele to andre eldre saker i bloggen) for da synger jeg denne freske låta inne i meg).

"Vi har så korte skanka, når ikkje opp til minibanka". HA HA H AH HA AH AHHHAAAA! Det er vel litt artig folkens? Hæ? Hæ? På nordnorsk (etter griseskank?) er skank hele området under kneet. Vakkert. Jeg sier vakkert.

Og. Der. Var. Det. Helg.

Ond nordtrønder

Som de fleste har fått med meg bor jeg sammen med en trønder. Ingen som helst trønder, men en nordtrønder. Kjennere av sorten vet at det er en forskjell. Den her stakkars fyren ofret alt (jobb, venner, et trivelig liv i Trondheim) for å bli med meg til gokk, der han i tillegg er arbeidsledig (kjærlighet gjør blind). Uansett, etter måneder i arbeidslause, er mannen i ferd med å bli temmelig agalaus. Dette får utslag i at han ønes noe voldsomt på meg. Han er i utgangspunktet en fyr som elsker å tyne meg, så dette er ikke noe nytt. En gang skremte han meg i dusjen. Det gikk forferdelig galt. Jeg gikk inn i sjokk og hylskreik og reiv ned hele dusjforhenget mens jeg krampegråt. Jeg trodde jeg skulle dø så skremt vart æ. Han gjør ikke det igjen med det første.

Uansett. Herregud, jeg kommer aldri til saken her! I går fortalte han meg en rystende historie. Dere husker den spennende serien "Murder One"? Med han flintisen? Min kjære trønder hadde fått vite hvem som var morderen i serien lenge før den var ferdigsendt på norske TV-skjermer. Hva gjorde vår lille sjarmør? Jo han hengte opp en plakat på den videregående skolen han gikk på. På plakaten sto det hvem som var morderen. Selvsagt helt anonymt.

Har dere hørt noe slikt? Hva slags monster jeg egentlig bor sammen med?

Ikke-røyker skuff

Siden jeg er ekstremt selvopptatt (kanskje enda mer nå når jeg bor i gokk), føler jeg det er på tide med en liten oppdatering fra en ikke-røykers hverdag. Ja jeg er nyfrelst og nikotinfri for første gang på 16 år. Jeg har jammen ta vært en røyker i over halve livet, men nå kjære venner er det SLUTT!

Men (det er alltid et men): jeg er skuffa big time. Jeg hadde sett for meg et helt nytt liv, bedre kondis, vakrere hud, mindre dårlig samvittighet osv. Alle røykere der ute: alt er bare juks og bedrag! Man blir ikke en bedre person av å være ikke-røyker, tvert i mot vil jeg si. Når jeg får lyst på røyk (det hender ca 100 gang pr. døgn) blir jeg deprimert og sur. Jeg var på studentfest i helga, det gikk så langt at jeg gikk med en utent røyk i munnen i rein desperasjon! Hvilket liv er dette? Er det meningen det skal være sånn resten av livet? Da begynner jeg heller å røyke igjen. Noe jeg vurderer ca hvert tiende minutt.

Hvorfor er alt som er godt farlig?

Nikotin nikotin nikotin nikotin nikotin... Du er så fiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiin.

Bossekop tombola

Takk Jesus, Gud, Allah, Buddha, Senjatrollet (strek over det som ikke passer) for at det endelig er fredag igjen. Etter at jeg har blitt en fulltidsjobber, er fredag blitt min nye helligdag.

Hjemme på Bossekop venter årets første Bossekop marked. Det er ei salig blanding av russisk stæsj (gjerne i "gull" , rødt eller andre friske fargekombinasjoner), samisk stæsj (komaga, tova ting, rein i diverse utgaver), indianer stæsj (tradisjonelle søramerikanske band t-skjorter) og anna stæsj. Blei litt intenst forrige gang det var marked før jul, da moteshowet foregikk rett under stuevinduet vårt med tilhørende jambalyamusikk på full guffe.

For å være helt ærlig skjer det ikke mye spennende på Bossekop til vanlig, vi tar i mot all æksjn vi kan få!

God helg!

Tits and Hits

Jeg har mange hat-lister (so much hate). Her er et lite utdrag fra "Ti sanger jeg hater intenst" lista mi:

1) "Barn av lyset" av Karlsøy Kirkegård
2) "Tru mæ Jenny" av Nøkken
.
.
.
6)"Jump" av Van Halen

Min første kjæreste var lidenskapelig opptatt av nordnorsk-viserock. Dessverre var min personlighet ikke fullt utviklet på den tiden (hei, jeg var seksten år!) og jeg klarte ikke å stå imot den voldsomme propagandaen. To sanger som fortsatt får meg til å ville drepe evt. dø er den utmalende "Barn av lyset". Den er like svultstig som den høres ut. "Tru mæ Jenny" av Nøkken er nesten like ille. Jeg føler at det er min plikt å sitere fra denne triste skillingsvisa. Sangen skulle sikkert være en skarp politisk kommentar, for et framtidsmenneske som meg (jeg lever tross alt i år 2006) er den ubehjelpelig komisk.

"Ho Jenny ho blei lurt ei natt da ho va 16 år, han sa: vær ikkje redd, æ hoppe av rett før det gåååååår. Tru mæ Jenny." Tru mæ (oj oj oj), det blir ikke bedre utover i dette schutttitallseposet. Ho stakkars stakkars Jenny har en gjeng småbarn slepende etter seg i snøen og har våte støveletta og dårlig permanent. Bu fucking hu.

"Jump" er en annen hatlåt som dessverre har fått en helt konkret opplevelse festet til seg. Dette er egentlig fortsettelsen på "Grillski går på do i sameland"; "Grillski går på do i Roskilde". Det var bare et band og en låt jeg skulle unngå i Roskilde 1993 (?): Van Halen og monsterhiten "Jump". "Jump! Du du du du du du.. Jump!" En typisk gla'laks låt. Det hele var nøye planlagt. Jeg skulle gå på do ved den orange scene før de lodne åttitallsheltene kom på scenen. Det varte og rakk, og blæra truet med å ta en selvmordsbombermanøver. Når man har stått i dokø i mer enn tredve minutt, går man ikke når det er tre personer som skiller deg og katarsis. Sansene mine var sløvet av for mye øl og sol, og jeg merket ikke hva som var i ferd med å skje. Van Halen hadde entret scenen uten min viten, og hele Roskildepublikummet går bananas da tonene til "Jump" flerrer himmelen. Og alle gjør nettopp det: HOPP DIN JÆVEL HOPP. Hele verden hopper, jeg vil bare dø (og på do). Sprengt blære + Van Halen = varige skader på sjelen.

For å sitere min kjære søster da hun spurte meg om jeg hadde kjøpt noe ny musikk. Jeg svarte: "Type 0 Negative". Min søster: "Hæ, Tante Negativ?".

Postman Pat(hetic)

I går, på en helt vanlig torsdag fikk jeg servert tidenes verste service av en postmann. Han kom inn på boksjappa mi med to pakker. Den ene skulle til meg, den andre til kantina. Han ba meg (ikke spesielt pent) om å signere og ta pakken til kantina selv om jeg overhodet ikke jobber der. Jeg sa vennlig men bestemt at: "jeg kan ikke kvittere for andre sine varer, dessuten ligger kantina ligger rett der borte". Da svarte den særdeles usjarmerende postmannen at: "æ orke ikkje å gå dit". Æ ORKE IKKJE. Beeeeeeeeedjiiiiisøss. Jeg måtte nekte lenge før han ga seg og fy han blei gaillsur.

Jeg lurer litt på om han var en vekstperson.

Fresk og førti

En av mine aller største redsler er at jeg skal ende opp som fresk og førti. Dere vet de damene med litt for kreativ hårfrisyre, litt for trange jeans, litt for mange salsakurs og litt for mye rødvin (eller kan det egentlig bli for mye rødvin?).

Jeg levde i den tydeligvis sinnsyke troen om at går man på et seminar som skal handle om kjønn og språk på 8. mars, får man litt ekte kvinnesak for pengene. Men neida. For en bløff! Jeg har blitt grundig rundlurt. Jeg har nå kommet hjem fra en falsk 8. mars feiring. Jeg gikk på Kroa i den tro at jeg skulle få feire litt god gammaldags "vi er kvinner med hår på leggene/finn din indre ulvekvinne" celebration .

Så grundlig feil kan man ta. Det som møtte meg på Kroa var fresk og førti så det holdt. Klimaterietåka lå tjukt i lokalet. Det her qvann (egentlig en blomst) var rett og slett en ansamling med sure gamle kvinnelige ledere. Jesus Christobal.

Det hele begynte med at lederlederen introduserte showet slik: "det er helt tilfeldig at dette seminaret sammenfaller med 8. mars". Herregud! Jeg trodde det var hele poenget! Disse knusktørre damene var tydeligvis livredde for at noen skulle komme til å tro at de var noe i nærheten av feminister.

I ren protest mot å bli lurt med på et politisk uavhengig vekkelsesmøte for det private næringslivet i Alta, skal jeg gå en runde rundt huset vårt og rope "ja til fri abort, lik lønn for likt arbeid, kvinnekamp er menneskekamp" osv.

Hm. Jeg begynner å ane et mønster her. Veldig mange av mine blogginnlegg slutter med slagord.

Kvinner i alle land, foren eder!

Politikk er seriøs moro og man må kunne kalle kvinnedagen for politikk. Feirer jeg? Tja. Litt. Jeg skal på 8.mars seminar om kjønn og språk. Jeg skal kvinne meg med et kvinnenettverk som heter Qvann (wow, høres nesten ut som en rap-låt).

Da jeg var liten var min kjære mamma aktivt med i sånne kvinnesaksnettverk på bøgda i nord. Som det lille kommunistbarnet jeg var, leste jeg selvsagt opp dikt på 8. mars på Stalheim (ungdomshus i Brøstadbotn). Jeg leste alltid det samme diktet, et dikt om fred på jord som søstra mi skreiv da hun var ni år gammel. Akkurat dette diktet gikk sin seiersgang over hele Norge og søs ble genierklært. Jeg lover å publisere dette diktet, for det er faktisk (helt ironifritt) fantastisk.

Jeg skal innrømme at jeg synes det er litt flaut å feire kvinnedagen. Det er en eim av fotformsko over det hele, likevel vil jeg komme med en liten kvinnesak for dagen:

Nei til rosafiseringen av alle småjenter! Hva faen, bh for syvåringer?

Nei nå lengte a mor tilbake til shcccuttitalet da alle jentene var tøffe og lekte med biler. Mulig det bare var meg (sønnen til Knut Arne) med et enormt identitetsproblem.

Alarm alarm: katt spiste ansikt til baby

Som de fleste har fått med seg er jeg ingen katteelsker (årets underdrivelse). Noe som nesten fikk meg til å spy i dag, var denne lille gla'saken om en babyspisende katt. Ja var det ikke det jeg visste!! HA HA HA!

Stakkars baby da.

Grillski går på do i sameland

Laaaaadies and germs. BBBBRmp (trommesolo). Grillski er tilbake med lokale røverhistorier fra Sapmi.

Det er nå et faktum. Jeg er same. Pappa har etter fyllte 60 år begynt med pensjonistsyssel numero uno: slektsforskning. Tidligere har jeg beskjent mitt slektskap til Ari Behn (pinlig, og jeg nevner det enda en gang, bare slik at jeg er helt sikker på at dere har fått det med dere), jeg er nå også same. Samepiken Grillski. Dette er forsåvidt ingen bombe, da det skal godt gjøres å ikke ha sameblod i årene om man er fra nord. Min tippoldefar (?) var altså i følge pappa dreng og same. Jeg er endelig kommet hjem.

Tilbake til Grillski går på do i sameland. Jeg er en forholdsvis høy kvinne (dvs 1.72), når man da i tillegg sper på med et par bjeksko (finske skinnsko med komagaktig tupp) blir man fort en kjempekvinne. Amasone. Jeg var på fylla i helga (herlig) og stillte meg i dokø på Kroa. De fleste kvinnfolkan nådde meg til ca puppehøyde. Jeg følte meg som en freak! Jeg forstår hvordan ringeren i Notre Dame, Quasimodo må ha hatt det. Passe ikkje inn! Det verste er jo når man blir et hode høyere enn menn også. Det føles rett og slett galt.

PS. Den nye fiskeriministeren Helga (fra Finnmark) går Trond Giske i næringa og menget seg med bermen på konsert i helga.

PPS. Jeg skal på 8 mars seminar. Jeg føler meg dobbelt tråkka på: kvinne og same.

PPPS. Glem aldri at joik har større kraft enn krutt.

Sjekkhera!

Jeg innrømmer at jeg er en dårlig nettiker. Av en eller annen grunn blir jeg sjalu på folk som alltid har et eller annet kult å melde fra nettverden. Dette er altså mitt første bidrag til dette. Sjekk ut hysteriske The Camel Toe Report. Ikke spør hvordan jeg kom over denne.

Veldig veldig lokalt nytt

No e det æksjn her i Alta! Det e heile to festivala på en gang, pluss starten på Finnmarskløpet (verdens nest lengste hundespannløp). Uka 06 har det fantastiske slagordet "Under nordlyset, rett i grøfta". Ka faen betyr det? Rett i grøfta? Ka farsken e det slags slogan. Dem e no ikkje alltid like lett å forstå sæ på det her finnmarkingan. Dem e jo litt usiviliserte på et vis. Ofte når æ ikkje har hatt inne den rette boka får æ høre "satan i hælvette". Sjarmig ka?

Lyset e kommet med ekspressfart. Det e utrulig deilig. Man sprenges nesten av glede. Det e faktisk håp! Sjøl om det e svinaktig kaldt ute (snørra frys) e det deilig. Man blir så klar i haue. Det minne mæ litt om da æ va snauskalla en periode (sjølvalgt). Glattbarbert. Sweet. Æ gikk i Tromsø by og en full mann ville bomme en røyk hos mæ. Min filosofi e at man dele (god røyk-karma). Mannen blei glad og ville tydeligvis sei nokka fint som takk. "Så fin du va på........ skallen"! Min dyke-naziper look slo altså an hos byens fludiumskara.

Må nesten melde om korsen det går med røykestoppen. Takk bare bra. Æ har ikkje røyka på over tre uke! Har ikkje heilt bestemt mæ om æ har slutta eller ikkje. Må nesten ha ei lita meiningsmåling her: skal æ slutte eller begynne igjen?

Slacker vs. arbeidsnarkoman

Det slo meg her om dagen at jeg er i ferd med å morfe fra slacker til arbeidsnarkoman. Etter årevis med tant og fjas, fylleri midt i uka (crazy!), stå opp klokka seint på en mandag, stryke på eksamen, ikke få studielån, spise ris til alle måltidene, konstant blakk, karsknachspiel til kirketid osv. har jeg blitt en overarbeidet-bilkjørende-stå opp klokka 06.30 (i teorien)-legge seg tidlig- slappe av i helgene- semibusinesswoman! Hva blir det neste?!? Søndagstur? Stresskoffert? Powersuit? Perleøredobber? Silketørkle i halsen? Velpleide negler? Personlig trener? Hushjelp?

Da illusjonene brast

Etter plagsomt mange etterlysninger fra min trofaste venn Polarprinsessa, har jeg måttet fikset litt på egobusteren min. Fordi det er ikke bare å ha en teller som teller hver gang en eller annen er og sjekker ut mine velvalgte ord. Neida. Man må differansiere mellom gud og kvermann, og unike brukere (gjeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeesp). Vel, vil dere ha kalde facts, skal dere få det:

Norway
112 (74.67%)
United Kingdom
29 (19.33%)
United States
4 (2.67%)
Hungary
2 (1.33%)
France
1 (0.67%)
Germany
1 (0.67%)
Netherlands
1 (0.67%)

Jeg må si det var et større internasjonalt spekter enn jeg trodde. Fra og med nu skal min teller telle de forskjellige brukerne, ikke bare at jeg selv klikker meg inn i tide og utide.

Ps. Jeg har hatt et sosialt gjennombrudd på lørdag. Jeg har etter 7 (syv) måneder vært på min første fest hjemme hos noen. 7 måneder er sikker like mye som 40 hundeår. Minst. Når man er på fest, blir man ofte invitert på nye fester. Derfor skal jeg på karneval nå lørdag. Føler at det er litt tvangstrøye å kle seg ut på fest, men jeg er en good sport. Tror jeg skal bryte ut av mitt vanlige fargerike mønster å kle meg i helsvart og si at jeg er en Ninja. Oh lord. Noen forslag på utkledning som ikke krever for mye forarbeid?

Heia haue!

I dag klarte jeg faktisk å spa opp rettmessig harme. Jeg har flyttet endel de siste årene, ergo er det et pokkers antall lokalaviser man må følge med på. I dag tenkte jeg at kanskje jeg skulle begynne å følge med på hva som skjer i Alta. Ja da. Altaposten kan berette om hvordan lederen i Finnmark FrP foreslår bygging av kasino i Finnmark og ikke minst fri kjøring av scooter.

AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAARRRRRRRRRGGGGGGGGGGGGH!

Staten som pimp? I Finnmark? Fylket som topper alle statistikker på fæle ting? Finnmark ligger på spillegalskap-, tenåringsmødre-, skilsmisse,- og alkoholisme,- toppen. Det er en kjent faktum at ting blir verre jo lengre nord man kommer. Hva dette kommer av vet jeg ikke, men det er mange teorier. Blir folk mer aggressiv av å bo nordpå? Er mørketida for lang? Insomnia om sommeren? Har heimbrenten for dårlig kvalitet? Hvem vet.

En av de største selvmotsigelsene må være å stemme FrP i Finnmark. Det er ikke lenge siden Carl Ivar ville legge ned nord-norge. Det er som å skyte seg selv i foten.

En av de sterkeste frontene nordpå er mellom de som elsker scooter og de som ikke gjør det. Før jeg var på Svalbard i fjor, hadde jeg kun kjørt scooter en gang. Det gikk fryktelig galt (det kan muligens ha en sammenheng med at jeg var schjaitings på et fjell i Brøstadbotn). Det hele fortonet seg som en dårlig actionfilm. Etter litt startproblemer, suste jeg avgårde i vill flukt. Det hele endte fryktelig galt. Jeg falt av scooteren i fart og djævelskapen sneia leggen min. Jeg fikk ikke på meg skiskoen dagen etter. Jeg har kulen på leggen den dag i dag.

FrP i Finnmark (som i resten av landet) har et syn på samfunnet som overrasker meg gang på gang. Det å kun si hva man tror folk vil høre, vil til slutt komme å bite deg i ræva. Fuck grilldress og grasrota!

Kvinnfolk bak rattet/jomfru i nød

Å hå hå hå hå hå. Og jeg som trodde jeg kunne kjøre bil etter over ti år bak rattet. Men neida. Da skulle hjem i dag stoppa det plutselig en bil forran meg. Ergo måtte jeg svinge for å komme meg forbi. Plopp, rett ut i grøfta. I stedet for å hjelpe meg, gasset idioten bak på og kom seg unna i en faderlig fart. Forundret satt jeg der og innså at jeg satt bom fast.

Hva skjer så? En ung herremann stopper, hopper ut og fikser fram et tau. Plutselig er jeg ute av grøfta! Det er jo helt fantastisk! Det så til og med ut som han satte pris på å hjelpe en jomfru (kremt) i nød. Det hele var over på maks 10 minutt. Min tro på menneskeheten er tilbake. Vi får se hvor lenge det varer.

Dagens søringhets

Egentlig liker jeg ikke å hetse de såkalte søringan (ja dere vet hvem dere er!) fordi det høres alt for Olufaktig ut. Og som dere vet er ikke jeg og Oluf best buddies. Men av og til folkens, må man bare. Som i dag.

Jeg er som kjent bokpusher, og i dette yrket selger man ofte postkort. En ung uskyldig søringfrøken (type bokmål) kjøpte et postkort som så ca ut som dette her (Narvik by night). Altså midnattsolens mange faser i et MANIPULERT bilde. Søringen spurte meg på ramme alvor om det virkelig så slik ut om natta på sommeren. Jeg ble stum. Det første som slo meg var at hun kødda. Hun gjorde ikke det gitt. Jeg måtte forklare henne at: ja, det er den SAMME sola som ellers, nei, man ser ikke sola bortover som perler på ei snor. Sjarmerende uvitende? Eller må vi pusse støv av det gamle og velbrukte slagordet SØRGE UT AV NORGE?

Bilhold for dummies

I ca 7 måneder har jeg vært den stolte (?) eier av en bil. Tanken på å bo i gokk uten bil frika meg ut. Med mine bil-løse år i Brøstadbotn friskt i minne kom det ikke på tale. Derfor kjøpte jeg meg en bil og kjørte 150 mil nordover. 150 mil med et smil.

Uansett. Å eie en bil var ikke så enkelt som jeg trodde. For et mas! I sommer ble jeg nesten avskiltet fordi jeg trodde jeg hadde betalt forsikringa (av en eller annen grunn trodde jeg det gikk av seg selv). I dag fikk jeg et småtruende brev i posten fra Statens veivesen. Periodisk kontroll? Hallo? Du har fjorten dager på deg ellers blir kjøretøyet inndratt. HÆ? Er dette noe man liksom skal vite helt av seg selv? Tror kanskje jeg må ansette noen for å holde orden på meg. Don Thomaso prøver så godt han kan, men det er begrenset hva en mann klarer å holde styr på.

Nå vil jeg ikke leke med teitinger mer

Nå vil jeg ikke leke med teitinger mer
nå skal jeg sladre til pappa
at mamma driver hor
mens han er på kontor
det er en orgie på gang ned i trappa.

Hvorfor, HVORFOR spør jeg, lages det ikke tekster lengre? For en oppbygging, for et creshendo, for et klimaks. Det er alltid en glede å sitere fra Kjøtt.

Vi har sosialisert!

Det er helt utrolig. Vi har hatt vårt første besøk av ikke-slekt i vår ringe bolig i Bossekop. For en herlig følelse å by på kaffe og se en film sammen med andre mennesker! Jeg hadde nesten glemt hvordan det var. Etter 7 måneder her i det kalde nord har jeg ikke blitt invitert hjem til et eneste menneske. Hva faen gjør jeg her egentlig? For første gang i mitt liv har jeg ingen venner. Det er bare en ting å gjøre, jobbe sånn passe lenge, bli smelt på tjukka og kom seg for helvette bort her i fra! Må bare ha en ferie først.

Plastic fantastic

Jeg ser på meg selv som en sindig person (alt er relativt), men det er en ting som skremmer vannet av meg: silikonpupper! Jeg er livredd silikonpupper. Sprekkferdige ballonger. Pffffffffffffffffff. Oj, jeg gikk på en spiker. I puppehøyde. Skjer hele tiden.

Klart jeg skjønner logikken bak en silikonpupp; hjelp jeg har ingen pupper og livet mitt er et helvette, å sjå de enorme puppan jeg plutselig har, livet mitt er herlig. Dessverre er samfunnet vårt besatt av pupper. Man kan faktisk selge hva som helst bare man sniker inn en pupp. Pupp er storpolitikk og religion. En pupp kan velte fjell.

Vern om din pupp!

Røyksignaler

Host host harrrrk..
Nå som jeg er ikke-røyker (tok bare en dag gitt) føler jeg meg so fresh and so clean.

Om jeg ikke hadde stoppet i tide, hadde jeg måttet gjøre som denne deilige saken. Nemlig fikset litt på rosinkinna og kanskje snurpa litt i nota bak, bare sånn for sikkerhets skyld.
Imagemessig var det blitt et helvette å være røyker. Jeg følte meg så skyldig med en dampende sigg i min skrukkete munnvik. Alt dette er nå over og jeg er endelig fri! Free, free at last.

Muslim vs. musling

Mitt innlegg i muslimdebatten som herjer vårt land/verden/univers er:

Jeg er tante til en utrolig kul gutt på ni år som tilfeldigvis er halvt araber og halvt nordnorsk. Da han var ganske mye mindre enn nå (ca 5-6 år) satt vi to på bussen da to nydelige unge svarte jenter kom på. Som småunger flest sa han akkurat det som fallt han inn ( i tillegg snakket han UTROLIG høyt). "Tante, koffor e de brune?". Som den politisk korrekte tanten jeg er svarte jeg så godt jeg kunne: "det er fordi de er født slik". For å myke opp stemninga litt prøvde jeg meg på enda mer politisk korrekthet: "du er jo også litt brun". Da repliserte herr Hakim: "det er fordi æ har fregna".

Hva er det med frisører?

Siden jeg pleier å klippe meg selv, er det skjelden jeg får gleden av å slå av en god gammeldags frisørprat. Etter å latt høysåta gro alt for lenge (sveisen var en kryssning mellom pyramide og labrador) måtte jeg krype til korset. I tillegg var det bursdagsgave fra min kjære (burde jeg ta det som et hint?).

Uansett, praten gikk lett og uanstrengt. Riktig trivelig var det. Helt til hun spurte meg om jeg fulgte med på Big brother. Jeg ble helt satt ut. Jeg trodde at om man så på Big brother ville man aldri innrømme det for andre, og i hvertfall ikke nevne det i samtaler med vilt fremmede. Kanskje vi bonda så kraftig at hun åpna seg fullstendig for meg, hun følte kanskje hun kunne fortelle sine innerste hemmeligheter.

Det ble skikkelig pinlig etter dette. Ikke kunne hun klippe heller, jeg måtte ta fram saksa da jeg kom hjem. Jeg så til og med at det var mye lengre på den ene siden, men jeg turde ikke si noe.

Jeg skal aldri aldri aldri gå til frisøren igjen (ja særlig).

Opp i røyk?

Du du du, sa'kke du at du, ikke digga sigaretter? Yeah that's true.

Jeg har følgende eksperiment på gang: jeg skal gradvis slutte å røyke uten å lage noe oppstuss om det. Tanken er at jeg en dag skal våkne opp å være ikke-røyker, som om ingenting har skjedd. I ca 6 måneder har jeg røykt ca 2-3 røyk om dagen, pluss litt (ok, gang det med 10) i festlige lag (herregud, jeg høres virkelig ut som en pensjonist av og til). Dette vil si at jeg sakte men sikkert har blitt en minimumsrøyker. Skrittet fra få til ingen har så langt virket uoverkommelig. Det eneste problemet er egentlig at jeg ikke vil slutte å røyke! Ja ja ja, alle røykere vet at det er farlig og alt det der, men det er jo så godt! I need my fix.

Men om jeg nå skulle våkne i morgen og faktisk være en ikke-røyker lover jeg å rapportere fra den andre siden.

Fortidsminneforeningen

Og der var jeg tilbake i sivilisasjonen etter en knallhard helg på yttersia. Phu, ikke hver dag pappa fyller 60 (innlysende nok). Illemoro.com.

Etter å ha kikket i blogen min innser jeg at jeg kun skriver om ting som har skjedd meg for lenge siden, kvar er dei kritiske samtidskommentarane? Det er litt foruroligende. Men hei, hva kan en kvinne gjøre? Jo, skrive enda mer vissvass om sin mørke fortid.

I mine yngre dager (og ikke fullt så yngre dager) var jeg en aldri så liten teaterdiva (glory days). Jeg har spillt teater i både Grieghallen og i Olavshallen (Pffff. Æsj, jeg kjenner skrytlukta helt hit!). Eg og Herrrrrborg. Vi e så kjenslevarrrrrre. Jeg vil bare sitere litt fra en nyyyyyyyyyyyyyyyyyyyydelig vise som ble framført i full Harlekinmundur (enda en meningsløs og grell dille fra åttitallet).

"Her går vi å leter rundt i mørket, hvert ett lite lysglimt gir oss håp..."

Fire fjortiser utkledd som gråtende klovner, syngende på en temmelig svulstig låt i gymsalen på Elvetun skole. Vakkert.

Blasfemi hi hi

Hvor langt kan man gå før folk mener man har snubla over streken? Hva kan jeg si uten at det støter andre? Skal man i det hele tatt bry seg om hva andre mener og om de eventuelt blir såret av hva jeg har å si? For å teste ut dette kan jeg si en ting som jeg mener, samtidig som det kan være litt støtende:

Jeg forstår ikke hvorfor folk tror på Gud. I dag. I tillegg er jeg en dyreuvenn.

Kjør debatt!

Ps. Jeg mistenker at folk er alt for blaserte til å i det hele tatt løfte et eller flere øyebryn av mitt lille forsøk på å piske opp stemninga.

Papa

Min pappa blir utrolige 60 år 2/2. Hurra for Pappa! Paps er en mann med mange talent, jeg tror nesten han kan alt faktisk. Han er meget liberal og har i alle år praktisert det han kaller "fri oppdragelse". Jeg har altså oppdratt meg selv.

Pappa er en ekte kommunist (selv om Sovjetunionen var en flopp) og han er som regel leder for valgkomiteen i Fyttihelvettesbygda. Av og til er det en til person som stemmer det samme som han, da blir han veldig glad og nyskjerrig. For hvem i helvette er den andre?

Lenge leve verdens beste PAPA!