Jul er ut

I Gokk der jeg kommer fra, har et visst miljø rundt et visst boligfelt tatt litt av på julepynten i de seinere åra. Dette er dronninga blant hedningene som dyrker Nissen og ikke Jesus. Shame shame shame on you.

Og ja, det er en lysende nisse som er klistra på pipa.

Hva skjedde?

OMG. Jula er over, trist men sant.

Hva skal jeg ikke gjøre til neste jul?

- kjøre i bakfylla fra Tromsø til gokk i tett sklætta (dvs. en blanding mellom snø og regn) piskende mot ruta, sporete vei som prøvde å lokke meg i grøfta, skrikerunger (i dette tilfellet er du kvalifisert skrikerunge uansett alder (10, 29 og 34 år spiller ingen rolle!)) hylende i baksetet hver gang det kom en semitrailer i en inngjerdet sving. DJISØSS. Jeg havner aldri i grøfta.
- kjøre bil. PUNKTUM.
- glemme julegaven til nevø i Alta (SORRY!)
- dra til gokk
- feire nyttår i Alta

Men hei, alt i alt var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

Min drømmedame

I går kom jeg og akevittmannen fram til at jeg sånn jentevennmessig sett like gjerne kunne ha bodd i Trondheim.

Siden jeg i mange år har hatt litt problems med å skaffe jentevenner er tallenes tale krystallklare (wow, det rimte) :

jentevenner i Trondheim = 3 stk
jentevenner i Alta= 3 stk
venner med skjegg= 300 stk

Hva snakker damer sammen om?

En gjengs manneoppfatning (detta veit jeg!) er at damer snakker om:

1) sminke
2) gutter/menn
3) sladder
4) mensen

Jeg har ALDRI noensinne hatt en samtale om sminke. Hva er det egentlig å si om sminke? Ikke mye vil jeg tro.
Jeg har hatt mange samtaler om gutter/menn.
Det beste sladderet får jeg som regel hos menn, de er ikke fullt så ondskapsfulle.
Snakker mer om mensen med menn (skjer hele tiden), fordi menn ikke har peiling på mensen. Mensen er egentlig et veldig kjedelig tema.

Min vennedrømmedame er altså:

1) artig
2) frekk
3) periodevis full

Min ikke så veldig drømmedame er:

1) kjedelig
2) alltid edru
3) en strikkemaskin

Can you feel it?

Jeg snakker selvsagt om at sola, min gode gode gode venn, har snudd og er på vei tilbake! Klokka 01.22 i natt fant sola ut at nok er nok. Så den 17. januar sees vi igjen.

Oppdatering av julenytt:

- jeg er ferdig med varetellinga i fra hælvette
- jeg ble vekket av en akevittfull mann i natt ("se kor artig, æ kan lyse telefonen i ansiktet ditt". Vedkommende (du veit hvem du er) skylder meg en STOR julegave. Ps: jeg veit hvor du bor)(hælvette!))
- jeg skal ut å kjøre 40 mil i morra i uværshælvette (hælvette!!)
- hallfest (en hallfest er egentlig det samme som en halv fest siden hall festen foregår i en halv idrettshall). Hvem er det som spiller i år? Lauritz? (hallvete!!!)

Ja det e hælvettes varmt i hælvett!

Godbye jobb, hello freedom.

Et nødsignal fra nord. Bip... bip.... bip.....

Siden jeg er på arbeid døgnet rundt for tida, har jeg hørt gjennom alle nedlastede stand up show som jeg kan komme på. Opp til flere ganger. Jeg har pløyd gjennom x antall timer med min beste venn Bill Hicks, den gale Bananalady mannen Doug Stanhope, min helt David Cross, Ricky Gervais med venner og Dane Cook. FEED ME! Jeg trenger mer! Noen forslag???

Hæ, jul?

Et typisk spørsmål som melder seg rett før jul, er nettopp "hæ, jul?". Siden jeg er en sur antijuleist, føler jeg meg ganske ensom i denne tida før jul. Jeg har nettopp hørt en laaaang enetale om hvor utrolig koschelig advendtstida er. Hva kan jeg si. Jula suger. Nissene er ekle, julemat vondt, Jesus driter jeg i, kjøpepress stinker osv.

Det som søkki søkki aller mest er at jeg er låst inne på jobb og har varetelling og må være på jobb ca 08-22 hver dag for å bli ferdig! ÆÆÆÆÆ! Min eneste trøst er at jeg ikke blir utsatt for jul.

Help. Me.

Dei kan ikkje taka nordljuset frå oss!

Siden jeg bor i en "by" som kaller seg Nordlysbyen (på grunn av et eller annet om Norges første nordlysobservatorium. Who knows. Jeg gidder ikke sjekke), er alle avisopplsag om nordlyset obligatorisk lesning. Det store angsoppslaget i dagens Troms Folkeblad handler om at "Søringan tar nordlyset!". HA HAHAHHAHAHHAHHAA! Da lodde jeg godt gitt. Jeg ser det for meg, ei lita gammel nordnorsk kjærring som står nede i fjærsteinan å hytte mot den mørke himmelen: "no har dæm tatt nordlyset, ka blir det næste?". Bedjiiisøss. Er det forresten lov til å skrive "søring" i en avis?

Grillski: nå også nordlysforkjemper.

Pølsefest

Min teori er at alle skoler har sin egen gærning og/eller uteligger. De fleste som har studert i Trondheim er smertelig klar over Sekkemannens påtrengende eksistens, for ikke å glemme den gale svensken (som tok inn radio rett inn i skallen), og sist men ikke minst; den skeivtrødde stinkador. Et herlig persongalleri.

Her på huset er det en dame som definivt er i den berømte evighetstudentkategorien. Det som kjennetegner slike personer er at de faller mellom alle stoler: de skulle egentlig vært innlagt, men drar heller rundt fra skole til skole og tar 30 grunnfag. Det i seg selv er egentlig imponerende, men helt ubrukelig. Men hei, hadde jeg fått en eller annen form for stønad, hadde sikkert jeg også studert resten av livet.

Nå roter jeg meg helt bort her. Poenget mitt var at denne galedamen var nettopp innom her (no place to run, no place to hide) med en pølse i brød i klypa. Og den ubeskrivelige ekle stanken av pølse fyllte rommet og jeg ble satt tilbake to år i tid. Da jobbet jeg på pølsepusherbule nummer 1: Narvesen. Traume o traume. Når jeg ser at Narvesen har pølsefest klarer jeg ikke å gå inn, det er noe med det hele som er så trist så trist. Alle står i kø og får nesten orgasme fordi de skal få kjøpe ei pølse til femten spenn. Gjerne med ALT. Å stå bak en slik disk med ostepølser med bacon fresende forran deg en hel arbeidsdag framkaller intet mindre enn rent hat og gjennomfettede brilleglass.

En gang sammenfallt 17. mai og pølsefest. Nasjonen Norge gikk nesten av henglsene, det samme gjorde jeg. Dagen før hadde jeg brukt seks timer av mitt liv til å sitte i et lydtett rom og alt jeg gjorde var å snurre bacon rundt ostepølser. De kommer nemlig ikke dit av seg selv.

Ps: jeg har deltatt tre ganger på Leiv Vidars pølseskole (og ja, jeg har diplom på det).

Konklusjonen min er at gærninger og pølser er en særdeles dårlig kombo.

Politisk korrekt. Moi?

Jeg er så inderlig lei av å bli kalt politisk korrekt fordi jeg ikke er en samehater, noe som er helt normalt her i Finnmark. "Samene utnytter systemet, de raserer vidda, de får erstatning for alt" osv osv.

Jeg var på fest nå på fredag. Veldig hyggelig, men som vanlig kom det evinnelige samespørsmålet om. Jeg fatter ikke at man som finnmarking kan føle en så sterk uvilje mot det samiske. Og at når sånne teite tilflyttere som meg (som selv om jeg er nordfra selv tydeligvis ikke skjønner en dritt) ikke hisser seg opp over samenes (man skulle tro det gjaldt alle samer i hele verden. De fleste samer bor forøvrig i Oslo) livsførsel er det jeg som er en naiv dust. Jeg hører daglig nedsettende snakk om samer. "Ja han va nu en full fjellfinn osv.." Selvfølgelig gjelder ikke dette alle finnmarkinger, men akkurat nå velger jeg å generalisere, akkurat som de selv gjør om samer. Den "norske" befolkningen som har mest sameblod i seg er nettopp finnmarkingen. Også jeg har det (tror det var tippoldefar). De fleste jeg har snakket med om "samespørsmålet" er hysterisk opptatt av å ikke være samer.

Faen heller, det er ikke noe som er mer flaut enn å være rasist. Om det at jeg ikke er det gjør meg til "politisk korrekt", så er jeg vel det da.

Det er offisielt

Den 25. november var det slutt på morroa. Da var sola offisielt borte og den kommer ikke tilbake før 17. januar. Det sorte hullet begynner å bli påtrengende sort allerede nå (det har jo vært mørkt en stund).

Mørkt når man står opp, mørkt når man kommer hjem.

Jeg synes ikke det er ille i seg selv med mørketid, men man blir så helvettes trøtt! Det er rett og slett et helvette å komme seg opp om morran. Men det er det egentlig uansett.

Men det aller beste med mørketida er når sola kommer tilbake! For de som ikke har opplevd det, er det en rus den første tida. Da jeg og Polarprinsessa gikk på videregående, pleide vi å skulke når sola kom tilbake, satt ute i kulda, smugrøyka og så på sola. Glory days.

Det nærmer seg jul igjen. Jeg lover å ta bilde av verdens sykeste juletre som selvsagt befinner seg inne i Alta storsenter. Ja ja, smaken er som baken osv. Smaken er i baken spør du meg.

Finnmarksestetikk

Siden det er min plikt å rapportere fra Bossekop får dere her et eksempel på hvordan vindusdekorasjon kan gjøres. Hipt og fresht ja.

Yo Fro, kom inn på kaffe!

Jeg og Tommy bor i et dyrt lite kott staselig plassert midt på Bossekop torg. Vi bor i tredje og har godt innsyn til alle næringsbyggene som er rundt oss. Etter at vi møblerte om i vår har vi fått en ny hobby: nemlig å følge med på hvem som er på jobb i bygget tvers over "gata". Først var det ei blond stressa dame som satt der natt og dag. Nå har tydeligvis denne dama ansatt Altas eneste mann med afro. Bare det er stort i seg selv. Hva de driver med har vi ikke funnet ut enda (det er sikkert en smal sak, men vi velger å leve i uvisse. Bedre slik).

Uansett, "The Fro" som vi kaller han, sitter der natt og dag! Han er blitt en kjent og kjær følgesvenn. Han sitter forran sin dataskjerm når jeg står opp, når jeg legger meg, på søndagsmorran, lørdagskveld. Imponerende. Jeg skal aldri klage over at jeg jobber mye overtid.

Yo Fro, kom på kaffe da vel!

Hvorfor er jeg forelska i Tony Soprano?

En mafioso som går til psykolog med et ikke akkurat sunt (følelses) liv. But he is just so cute!

Jeg har etter flere år som blodfan, bestemt meg for å se alle sesongene i rekkefølge. Er nå ferdig med sesong en, bare fem igjen.

Ekkel sak, men dette er den sanne historien om et samfunnskritisk nys

Som dere vet er en av mine oppgaver på denne jord å motarbeide FrP. Dere begynner sikkert å bli lei denne leksa fra meg, men i dag skjedde et metafysisk under: til og med nesen min vil kommentere hva den synes om nevnte parti.

Scenario:

På jobb som bokpusher.

Egentlig er det vinter i Finnmark (jeg bor nesten på Nordpolen, men her er det ingen snø og 3 pluss), og med vinter kommer også forkjølelse. De som har vært i mitt nærvær når jeg nyser har fått erfare at jeg ikke nyser søtt og ladylike, her i gården kommer nysene totalt uforberedt og det føles som om hjernen min blåses ut. Dette vil sikkert noen si seg enig i, men jeg hører som vanlig ikke på det øret.

Altså. Jeg sitter å taster ned et eller annet bokaktig når det helt store skjer. Jeg nyser helt ukontrollerbart og snur meg i ren refleks bort fra dataskjermen (tåler dere ikke snørr, er det her dere slutter å lese). Dette medfører at mine indre organer pluss litt snørr slynges ut i lufta. Og en liten snørrklatt lander på forsiden av den nye biografien om Siv Jensen. Stakkars Siv som smiler troskyldig mot meg med dirrende snørr som sakte rant fra panneregionen. Jeg hadde til og med satt boka nederst innerst slik at ingen skulle kjøpe den.

Jeg målte avstanden: 4 meter.

Samfunnskritikk på sitt mest nasale.

The Wave

I det siste har jeg lagt merke til at jeg i økende grad har ytret frasen "ungdommen no til dags" i fullt alvor. Dette er helt klart et tegn på fremskreden gamlisfæra. I og med at det faktisk begynner å bli en stund siden jeg var fjortis (takk Gud/Allah/Jesus/Buddha osv. for det), er jeg strengt tatt berettiget til å snakke som en pensjonist. Selv om det er ca 35 år til jeg blir nettopp det, vil jeg stille et spørsmål til "ungdommen no til dags": ser dere fortsatt på "The Wave"? Og siterer med hevet knyttneve "Strength through discipline, strength through community, strength through action!"?

Tvi for å være han rødhårete.

Bossekop city

Endelig! Bossekopmarkedet! Detta har vi venta på! En heil lørdag besto av å loke fram og tilbake utafor husnovva. Sjekke ut masse heftig samestæsj, pølser i alle varianta, rein i alle varianta (ka med tørka reinhjerte?). Hårshow ("dokker må ikke se på klean!") osv. Herlig. Her er frøken Elisabeta (og Kjetil) med hua av kje, Thomas med Kjetil si kvitrev/rein-hua. Vorspielet etterpå var selvsagt en singstarorgie som dokker ser på Larsern. Phu. Som dere ser går det villt for seg i Alta.

Det e lenge til våren kjem.

Newsflash: Åge'n til Alta

I Norge finnes det bare en Åge; nemlig Åge'n. Selveste urtrønderen kommer til Alta 15. desember med bandet sitt Sambandet. Som dere vet elsker jeg trøndere (til alle bergensere: det er faktisk mulig) og da er man også programforpliktet til å elske Åge'n. Sist jeg var på konsert med Åge'n var jeg ca ti år i Sørreisahallen. Lett hoderegning tilsier at dette er 20 år siden (+-). Jeg og Åge skal altså møtes igjen. Æ glær mæ!

Nanook of the North

Som dere ser har vi blitt ivrige turgåere. Noe må man ta seg til.

Kombinert med kamera blir det riktig så artig.

Det første bildet er Bossekop torg der det lades opp til det årlige Bossekopmarkedet. I år som i fjor blir det purpur og gull, masse samisk stæsj, sukkerspinn og moteshow. Ellers skjer det fint lite og ittjno i Alta for tida. Budsjett, budsjett og atter budsjett. Gjesp.

Barbarapappa på tur

Kjærlighet fra Barbarapappa og meg. På en helt ordinær lørdag.

Vinter

Har helt glemt av å blogge. Det store sorte hullet (også kjent som mørketid) har kommet å tatt meg. Å bo i et sort hull er helt ok, men en ting er jævlig: å stå ute klokka åtte om morgenen (som vanlig for seint ute) med ei skrape i den ene hånda og en kost i den andre. For ikke å glemme min vinterbekledning som ligner mer og mer på en femårings. Kjenner at da angrer jeg litt. Men det går fort over når jeg ser det deilige lyset i "blåtimen". Jeg vet jeg dynger på med Nord-Norge klisjeer, men det er vanskelig å ikke la seg påvirke!

Hadde helt glemt av hvor deilig det er med vinter. Snø og kaldt. Daglige kuldesjokk er bra for moralen. Sikkert endel som ikke er enig med meg her, men en ting som er bra med å bo i Norge er jo nettopp at man har årstider. 31 år gammel og hjernen min har allerede tatt til seg pensjonistsyssel nummer en: tenke på været. Tror bare man blir ekstremt opptatt av det når man bor i Finnmark.

Årets vintermote på Bossekop er:

- vintage selskinnsko (uten store våte selungeøyne). Forhåpentligvis blir jeg ikke harpunert. Sorry WWF. Neste gang jeg ser en sel (skjer hele tiden) skal jeg ikke kaste stein på den.

- vintage bieksu (finsk style).

- to tette og ei svær hette

- tøva votter (vindresistanse)

- rød nese

Forresten. Årets happening her på Bossekop, det årlige markedet er neste helg. I år skal det dokumenteres ned til minste detalj. Og jeg skal kjøpe meg skaller. Med kartanka inni. Etno Jenny= etno Grillski.