Harila extravaganza!

Hvor lat er man når man ikke gidder å skifte dekk på sin egen bil?

Jeg er hakke peise gorre lat (When in Rome...), ergo lar jeg andre få gleden av å gjøre denslags. Min kjære har ikke sertifikat engang, så han nytter det ikke å spørre. Jeg er fortsatt veldig for et tradisjonelt kjønnsrollemønster når det kommer til kjedelig ting som menn har gjort til alle tider. Som å måke snø, bære tunge ting, skifte dekk osv. Dette er man selfølgelig fullstendig i stand til å gjøre selv, men jeg velger å la være.

Jeg er fullstendig klar over at jeg syter og bærer meg over å bo i Finnmark. Jeg skal prøve å slutte med det (det er lov å håpe..), men hver dag gir den jevne finnmarking meg en oppvåkning, på godt og vondt. I går fikk jeg en av den gode sorten:

Gratis dekkskift ++.

Det høres kanskje ikke spennende ut. FEIL! Toyotaspesialisten Harila (dagens reklame) har gjort verdens kjedeligste ting til en trivelig happening.

Klokka fem sto jeg og min kjære (pluss en mengde pensjonister) å trippet spent utenfor lokalet til Harila. Etter å ha levert fra oss bilnøklene startet moroa. To timer med kaffe, vafler, saft og ikke minst, dagens suprise: frisør! Samtidig som man ventet på å få tilbake bilen sin, kunne man få en hårklipp. For et genialt konsept, og ikke minst nytenkende! Hvorfor har ingen tenkt på dette før, dekk og frisør er en match made in heaven.

FF : Finnmark Fashion

Da jeg var yngre og bodde i gokk, var det stor stas å dra til "storbyen" Tromsø. Vi kidsa fra landet var alltid litt feil fashionmessig sett. Endelig er det jeg som er byen og har rett til å dømme Finnmarksmoten!

Her er min lille innføring i Finnmark Fashion (heretter FF):

Et av de mest essensielle plaggene i Alta er den forhatte boblejakken. Ja jeg vet, den kom tilbake i ca forfjor som the ultimate winter fashion. Ble den klassiske Michelin-mann-looken bedre av den grunn? Nei nei og atter nei. Det er det som er feilen med mote: at alle blir lurt samtidig til å gå i akkurat samme stygge plagget. SUCKERS! En lokal avart av boblejakken er skuterjakken: altså en slik raff sak som beskytter mot vær og vind på skuter, og kulda ute på byen. Nice. Dere vet vel alle hva jeg mener om den saken. Skuter altså. PS: beste slogan bak på jakke observert i Alta/Finnmark/verden: "If you can read this, the bitch has fallen off".

De som kjenner meg, vet at jeg aldri vil bli sett offentlig i noe som ligner på en joggebukse. Joggebukse kan kun brukes til to ting: kozeplagg i kombinasjon med fyllesyke og som korrekt treningsantrekk. Her i Alta er joggebuksa high fashion.

Sist men ikke minst: kremen av uglybuglyness. Det styggeste og mest motbydeligste moteplagget noensinne ever ever (for ever ever?) produsert. Buffaloskoen lever i sitt beste velgående her i motehovedstaden i Finnmark. Jeg har mine mistanker om hvorfor (se "Grillski går på do i sameland" 1 og 2).

Til slutt vil jeg be dere om å visualisere skrekkscenarioet nedenfor i deres indre kino:

Grillski med boblejakke, joggebukse og buffalosko. V.A.K.K.E.R.T.

Påskemoro og bilmusikk

I denne påsken har jeg kjørt ca 130 mil alt i alt. Det er jo en beta. Etter en jævlig tur før jul til og fra Tromsø, har jeg endelig fått tilbake min selvtillit bak rattet. Honk honk, her kommer frøkna som har vasket seg. Jeg vet det er patetisk, men det er noe eget med å kjøre i 130 på flyplassveiene her i Finnmark. Egentlig hvor som helst (det bor en råner i oss alle, bare ta av ytterskallet).

Påsken har vært preget av kanonvær, asfalt, shopping, familiekos/kjør, min første skitur på ca fem år, bilmusikk (veldig viktig med en god DJ), Gollis
(verdens største plastnisse (over ni meter!), fergeforbindelser i nordtroms, telehiv, solnedgang på Bø, turgåing osv. Herlig med andre ord. Jeg er livredd for å begynne på jobb igjen, jeg tror alt er hvisket ut med feriens store hviskelær. Gud jeg er dyp.

Det var faktisk godt å se Bossekop igjen og å komme hjem til verdens grelleste sofa og vårt enmannskjøkken. Åpner man opp ovnsdøra, slår man av lyset med ræva (livet i et nøtteskall).

"Vi vil ha ost i natt og så litt rød tomat,

appelsiner vil vi også ha med, litt brød og sodavann så tror jeg det går an, vi får heller se å komme avsted. Vi skal på måneskinnstur med nattergalermusikk, det synes vi er en hyggelig skikk."

Flott sang fra min barndom. Jeg har en særdeles hullete hukommelse, men heldigvis klarer sånne artige snutter å klore seg fast. Apropos tur. Straks går startsignalet for påsken 06. Det er hele fem år siden sist jeg har hatt påskeferie, så nå er jeg litt gira. Nå som jeg er blitt lykkelig lønnsslave, har jeg 10 blanke påskedager til disp. Løvli. Da er det å hive seg i bilen på fredag etter jobb og kjøre først til Tromsø, så Senja eller Brøstadbotn. Det ser ut som en herlig plan. Bare synd at det kun er meg, kvinnen i huset, som har sertifikat. Men hei, 40 mil er jo ikke så ille (dette er et forsøk på å berolige meg selv).

Dessverre har jeg kun de skiene som jeg fikk i 6.klasse. De var sinnsykt flashye da, ikke fullt så flashye nå. Det verste er at jeg passer de fortsatt (det er litt trist å tenke på at man var ferdig utvokst i 6.klasse, skulle gjerne hatt litt mer å gå på, bare visst at kom til å komme et par cm til).

I Brøstadbotn er det en flott (obs obs, ironi-alarm) tradisjon som heter "gubberenn". Dealen er at man om dagen på skjærtorsdag (har dette noe med Jesus å gjøre?) går et skirenn med en annen (mann + kvinne) og løser morsomme (ironi-alarm nummer to) oppgaver sammen underveis. På kvelden er det fest på Bjørkebakken, der alle drikker seg kanakkas og alle som har gått på ski får premie. Jeg har aldri selv gått selve skirennet (hallo!), men festen har jeg fått med meg mer enn en gang. Da kjøper man seg halve kopper med kaffe, danser med folk som man synes var teit da man gikk på ungdomskolen osv.

De som er ekstra crazy kler seg ut i skiløypa. "Å se en gorilla på ski!".

Morrrrrrrrrrrrrrrr, eeeg vil tilbakeeeeeeeeeeeeeeeeeee (bergensk) (trippel ironi-alarm de luxe).

Han Killer og han Hunter

Da jeg vokste opp på bøgda var det to navn som stadig dukket opp; Hunter og Killer fra Rossfjorden. To lokale helter som dro rundt i bil og sloss. Sikkert inspirert av wrestling (alt henger sammen!).

Mange år etter at disse to tøffingene lodet (les: rånet) rundt på bøgda i Midt-Troms, hadde jeg den store glede å få hilse på den ene av de. Jeg var i selskap med Polarprinsessa på en temmelig skitten uteplass på "byen" på Finnsnes. Han presenterte seg som Leif, men som han sa : "du kjenne mæ nok bedre under navnet Killer".

Ahhhhhhhhhhhhhh. Æ savne bøgda.

Wrestlemania

Nå har jeg nettopp brukt en time i selskap med The Pirate, The Legend Killer og The Boogeyman. Hvorfor spør du kanskje? Jo fordi jeg bor sammen med en NERD av dimensjoner. Det er liksom ikke måte på hva en (arbeidsledig) mann kan intressere seg for. I tillegg til film, musikk, boksing, bryting, fotball (sport på et generelt plan), data, dataspill osv er siste tilskudd på denne uendelige rekken av interesser wrestling. For meg som er en selverklært kyniker eksisterer det ikke noe større vås enn wrestling. Voksne menn ikledd noe som ligner mistenkelig på bleiebukser hopper rundt og liksomsloss. Verden vil bedras!

En kur for alt

For et herlig liv, for en herlig dag. Sola skinner, jeg er frisk og rask etter helgens aktiviteter. Jeg har endelig etter år i smerte funnet kuren for den litt slitsomme fyllesyken. På fredag var jeg ute med jentutten på jobb (lots of lots of gin). Da jeg våknet på lørdag var det som vanlig en ond liten fyr som satt å spilte xylofon bak til høyre i den innskrumpa hjernebarken min. Det som skjer når man drikker er at vesken i kroppen og hjernen bindes opp. Dette betyr at hjernen som ellers skvulper glad og lykkelig rundt, blir en inntørka liten rosin. Klirr klirr. Ok, jeg vet egentlig ikke helt hvordan dette foregår, men det er ca noe sånt. Dr. Grillski.

Da jeg våknet på lørdagsmorgenen var jeg som sagt ikke helt i toppform. Jeg hadde inntatt diagonalen på sofaen da en glad laks ringte og foreslo isfiske. Ja koffor ikkje? Da var det bare å hive seg rundt, smøre matpakke, rote rundt som en gal for å finne uteklær. Svisj var jeg ute i naturen. Jeg sto i fire timer rundt et hull i isen og gikk inn rett inn i zen.

Ahhhhhhhhhhhhhhhhhhh. Det var deilig! Den ensomme kvinnen og hullet i isen. Lille fisk hvor er du? Ja kom, ja kom.

Jeg fikk ingen fisk, men jeg fikk noe så mye mer. Nemlig svaret på alle mine drømmer: en kur for fyllesyke.

Det er ingen kur, det er ingen kur for fyllesyke. Jo det er det.

Nedsatt oppførsel

Jeg har endelig skjønt hvordan jeg skal bli millionær! Som alle vet blir man lykkeligere av penger, og helst mye av dem. I disse ikke-røyk tider kom jeg til å tenke på hvordan jeg faktisk startet å røyke. Dette er sjokkerende, så hold dere fast! En LÆRER i det norske skolevesenet ga meg min første røyk. Enn det. Enn det.

Da jeg gikk på ungdomskolen kom det en ung og fager jente på 19 år opp til oss i nord for å lære de ville barna i gokk alfabetet. På den tiden jeg gikk i grunnskolen var det ikke så nøye om lærerne hadde utdannelse eller ikke, videregående fikk duge. Denne læreren forandret seg drastisk gjennom skoleåret. Fra å spille fotball og synge i kor, skinna hun seg og gikk med "nei til riving av blitz" t-skjorte. Ok ok, til saken!

Jeg og denne læreren var med i samme politiske ungdomsorganisasjon og var ofte i Tromsø sammen på helgesamlinger. En kveld da vi var ute på byen (med falsk leg) begynte hun å by meg på røyk. Siden jeg alltid skulle tøffe meg, knakk jeg som et strå og tok meg en røyk. Og fra der og utover var løpet kjørt.

Så hei STATEN, jeg vil ha penger. Dere har kontonummeret mitt ikke sant?

Derfor elsker jeg Finnmark og Sapmi

Dere må faktisk lese denne saken om en full dommer i øvelsen reinsdyrkappkjøring.

Husker dere forresten Banana Airlaines? Dette glade og MEGET politisk ukorrekte bandet hadde en "å de saman e no så artig og små at vi nesten må synge en liten mobbesang om dem" hit for en del år tilbake. Selvfølgelig er det en setning som har brent seg fast (til stor glede for meg selv når jeg står i dokø (se hele to andre eldre saker i bloggen) for da synger jeg denne freske låta inne i meg).

"Vi har så korte skanka, når ikkje opp til minibanka". HA HA H AH HA AH AHHHAAAA! Det er vel litt artig folkens? Hæ? Hæ? På nordnorsk (etter griseskank?) er skank hele området under kneet. Vakkert. Jeg sier vakkert.

Og. Der. Var. Det. Helg.

Ond nordtrønder

Som de fleste har fått med meg bor jeg sammen med en trønder. Ingen som helst trønder, men en nordtrønder. Kjennere av sorten vet at det er en forskjell. Den her stakkars fyren ofret alt (jobb, venner, et trivelig liv i Trondheim) for å bli med meg til gokk, der han i tillegg er arbeidsledig (kjærlighet gjør blind). Uansett, etter måneder i arbeidslause, er mannen i ferd med å bli temmelig agalaus. Dette får utslag i at han ønes noe voldsomt på meg. Han er i utgangspunktet en fyr som elsker å tyne meg, så dette er ikke noe nytt. En gang skremte han meg i dusjen. Det gikk forferdelig galt. Jeg gikk inn i sjokk og hylskreik og reiv ned hele dusjforhenget mens jeg krampegråt. Jeg trodde jeg skulle dø så skremt vart æ. Han gjør ikke det igjen med det første.

Uansett. Herregud, jeg kommer aldri til saken her! I går fortalte han meg en rystende historie. Dere husker den spennende serien "Murder One"? Med han flintisen? Min kjære trønder hadde fått vite hvem som var morderen i serien lenge før den var ferdigsendt på norske TV-skjermer. Hva gjorde vår lille sjarmør? Jo han hengte opp en plakat på den videregående skolen han gikk på. På plakaten sto det hvem som var morderen. Selvsagt helt anonymt.

Har dere hørt noe slikt? Hva slags monster jeg egentlig bor sammen med?

Ikke-røyker skuff

Siden jeg er ekstremt selvopptatt (kanskje enda mer nå når jeg bor i gokk), føler jeg det er på tide med en liten oppdatering fra en ikke-røykers hverdag. Ja jeg er nyfrelst og nikotinfri for første gang på 16 år. Jeg har jammen ta vært en røyker i over halve livet, men nå kjære venner er det SLUTT!

Men (det er alltid et men): jeg er skuffa big time. Jeg hadde sett for meg et helt nytt liv, bedre kondis, vakrere hud, mindre dårlig samvittighet osv. Alle røykere der ute: alt er bare juks og bedrag! Man blir ikke en bedre person av å være ikke-røyker, tvert i mot vil jeg si. Når jeg får lyst på røyk (det hender ca 100 gang pr. døgn) blir jeg deprimert og sur. Jeg var på studentfest i helga, det gikk så langt at jeg gikk med en utent røyk i munnen i rein desperasjon! Hvilket liv er dette? Er det meningen det skal være sånn resten av livet? Da begynner jeg heller å røyke igjen. Noe jeg vurderer ca hvert tiende minutt.

Hvorfor er alt som er godt farlig?

Nikotin nikotin nikotin nikotin nikotin... Du er så fiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiin.

Bossekop tombola

Takk Jesus, Gud, Allah, Buddha, Senjatrollet (strek over det som ikke passer) for at det endelig er fredag igjen. Etter at jeg har blitt en fulltidsjobber, er fredag blitt min nye helligdag.

Hjemme på Bossekop venter årets første Bossekop marked. Det er ei salig blanding av russisk stæsj (gjerne i "gull" , rødt eller andre friske fargekombinasjoner), samisk stæsj (komaga, tova ting, rein i diverse utgaver), indianer stæsj (tradisjonelle søramerikanske band t-skjorter) og anna stæsj. Blei litt intenst forrige gang det var marked før jul, da moteshowet foregikk rett under stuevinduet vårt med tilhørende jambalyamusikk på full guffe.

For å være helt ærlig skjer det ikke mye spennende på Bossekop til vanlig, vi tar i mot all æksjn vi kan få!

God helg!

Tits and Hits

Jeg har mange hat-lister (so much hate). Her er et lite utdrag fra "Ti sanger jeg hater intenst" lista mi:

1) "Barn av lyset" av Karlsøy Kirkegård
2) "Tru mæ Jenny" av Nøkken
.
.
.
6)"Jump" av Van Halen

Min første kjæreste var lidenskapelig opptatt av nordnorsk-viserock. Dessverre var min personlighet ikke fullt utviklet på den tiden (hei, jeg var seksten år!) og jeg klarte ikke å stå imot den voldsomme propagandaen. To sanger som fortsatt får meg til å ville drepe evt. dø er den utmalende "Barn av lyset". Den er like svultstig som den høres ut. "Tru mæ Jenny" av Nøkken er nesten like ille. Jeg føler at det er min plikt å sitere fra denne triste skillingsvisa. Sangen skulle sikkert være en skarp politisk kommentar, for et framtidsmenneske som meg (jeg lever tross alt i år 2006) er den ubehjelpelig komisk.

"Ho Jenny ho blei lurt ei natt da ho va 16 år, han sa: vær ikkje redd, æ hoppe av rett før det gåååååår. Tru mæ Jenny." Tru mæ (oj oj oj), det blir ikke bedre utover i dette schutttitallseposet. Ho stakkars stakkars Jenny har en gjeng småbarn slepende etter seg i snøen og har våte støveletta og dårlig permanent. Bu fucking hu.

"Jump" er en annen hatlåt som dessverre har fått en helt konkret opplevelse festet til seg. Dette er egentlig fortsettelsen på "Grillski går på do i sameland"; "Grillski går på do i Roskilde". Det var bare et band og en låt jeg skulle unngå i Roskilde 1993 (?): Van Halen og monsterhiten "Jump". "Jump! Du du du du du du.. Jump!" En typisk gla'laks låt. Det hele var nøye planlagt. Jeg skulle gå på do ved den orange scene før de lodne åttitallsheltene kom på scenen. Det varte og rakk, og blæra truet med å ta en selvmordsbombermanøver. Når man har stått i dokø i mer enn tredve minutt, går man ikke når det er tre personer som skiller deg og katarsis. Sansene mine var sløvet av for mye øl og sol, og jeg merket ikke hva som var i ferd med å skje. Van Halen hadde entret scenen uten min viten, og hele Roskildepublikummet går bananas da tonene til "Jump" flerrer himmelen. Og alle gjør nettopp det: HOPP DIN JÆVEL HOPP. Hele verden hopper, jeg vil bare dø (og på do). Sprengt blære + Van Halen = varige skader på sjelen.

For å sitere min kjære søster da hun spurte meg om jeg hadde kjøpt noe ny musikk. Jeg svarte: "Type 0 Negative". Min søster: "Hæ, Tante Negativ?".

Postman Pat(hetic)

I går, på en helt vanlig torsdag fikk jeg servert tidenes verste service av en postmann. Han kom inn på boksjappa mi med to pakker. Den ene skulle til meg, den andre til kantina. Han ba meg (ikke spesielt pent) om å signere og ta pakken til kantina selv om jeg overhodet ikke jobber der. Jeg sa vennlig men bestemt at: "jeg kan ikke kvittere for andre sine varer, dessuten ligger kantina ligger rett der borte". Da svarte den særdeles usjarmerende postmannen at: "æ orke ikkje å gå dit". Æ ORKE IKKJE. Beeeeeeeeedjiiiiisøss. Jeg måtte nekte lenge før han ga seg og fy han blei gaillsur.

Jeg lurer litt på om han var en vekstperson.

Fresk og førti

En av mine aller største redsler er at jeg skal ende opp som fresk og førti. Dere vet de damene med litt for kreativ hårfrisyre, litt for trange jeans, litt for mange salsakurs og litt for mye rødvin (eller kan det egentlig bli for mye rødvin?).

Jeg levde i den tydeligvis sinnsyke troen om at går man på et seminar som skal handle om kjønn og språk på 8. mars, får man litt ekte kvinnesak for pengene. Men neida. For en bløff! Jeg har blitt grundig rundlurt. Jeg har nå kommet hjem fra en falsk 8. mars feiring. Jeg gikk på Kroa i den tro at jeg skulle få feire litt god gammaldags "vi er kvinner med hår på leggene/finn din indre ulvekvinne" celebration .

Så grundlig feil kan man ta. Det som møtte meg på Kroa var fresk og førti så det holdt. Klimaterietåka lå tjukt i lokalet. Det her qvann (egentlig en blomst) var rett og slett en ansamling med sure gamle kvinnelige ledere. Jesus Christobal.

Det hele begynte med at lederlederen introduserte showet slik: "det er helt tilfeldig at dette seminaret sammenfaller med 8. mars". Herregud! Jeg trodde det var hele poenget! Disse knusktørre damene var tydeligvis livredde for at noen skulle komme til å tro at de var noe i nærheten av feminister.

I ren protest mot å bli lurt med på et politisk uavhengig vekkelsesmøte for det private næringslivet i Alta, skal jeg gå en runde rundt huset vårt og rope "ja til fri abort, lik lønn for likt arbeid, kvinnekamp er menneskekamp" osv.

Hm. Jeg begynner å ane et mønster her. Veldig mange av mine blogginnlegg slutter med slagord.

Kvinner i alle land, foren eder!

Politikk er seriøs moro og man må kunne kalle kvinnedagen for politikk. Feirer jeg? Tja. Litt. Jeg skal på 8.mars seminar om kjønn og språk. Jeg skal kvinne meg med et kvinnenettverk som heter Qvann (wow, høres nesten ut som en rap-låt).

Da jeg var liten var min kjære mamma aktivt med i sånne kvinnesaksnettverk på bøgda i nord. Som det lille kommunistbarnet jeg var, leste jeg selvsagt opp dikt på 8. mars på Stalheim (ungdomshus i Brøstadbotn). Jeg leste alltid det samme diktet, et dikt om fred på jord som søstra mi skreiv da hun var ni år gammel. Akkurat dette diktet gikk sin seiersgang over hele Norge og søs ble genierklært. Jeg lover å publisere dette diktet, for det er faktisk (helt ironifritt) fantastisk.

Jeg skal innrømme at jeg synes det er litt flaut å feire kvinnedagen. Det er en eim av fotformsko over det hele, likevel vil jeg komme med en liten kvinnesak for dagen:

Nei til rosafiseringen av alle småjenter! Hva faen, bh for syvåringer?

Nei nå lengte a mor tilbake til shcccuttitalet da alle jentene var tøffe og lekte med biler. Mulig det bare var meg (sønnen til Knut Arne) med et enormt identitetsproblem.

Alarm alarm: katt spiste ansikt til baby

Som de fleste har fått med seg er jeg ingen katteelsker (årets underdrivelse). Noe som nesten fikk meg til å spy i dag, var denne lille gla'saken om en babyspisende katt. Ja var det ikke det jeg visste!! HA HA HA!

Stakkars baby da.

Grillski går på do i sameland

Laaaaadies and germs. BBBBRmp (trommesolo). Grillski er tilbake med lokale røverhistorier fra Sapmi.

Det er nå et faktum. Jeg er same. Pappa har etter fyllte 60 år begynt med pensjonistsyssel numero uno: slektsforskning. Tidligere har jeg beskjent mitt slektskap til Ari Behn (pinlig, og jeg nevner det enda en gang, bare slik at jeg er helt sikker på at dere har fått det med dere), jeg er nå også same. Samepiken Grillski. Dette er forsåvidt ingen bombe, da det skal godt gjøres å ikke ha sameblod i årene om man er fra nord. Min tippoldefar (?) var altså i følge pappa dreng og same. Jeg er endelig kommet hjem.

Tilbake til Grillski går på do i sameland. Jeg er en forholdsvis høy kvinne (dvs 1.72), når man da i tillegg sper på med et par bjeksko (finske skinnsko med komagaktig tupp) blir man fort en kjempekvinne. Amasone. Jeg var på fylla i helga (herlig) og stillte meg i dokø på Kroa. De fleste kvinnfolkan nådde meg til ca puppehøyde. Jeg følte meg som en freak! Jeg forstår hvordan ringeren i Notre Dame, Quasimodo må ha hatt det. Passe ikkje inn! Det verste er jo når man blir et hode høyere enn menn også. Det føles rett og slett galt.

PS. Den nye fiskeriministeren Helga (fra Finnmark) går Trond Giske i næringa og menget seg med bermen på konsert i helga.

PPS. Jeg skal på 8 mars seminar. Jeg føler meg dobbelt tråkka på: kvinne og same.

PPPS. Glem aldri at joik har større kraft enn krutt.

Sjekkhera!

Jeg innrømmer at jeg er en dårlig nettiker. Av en eller annen grunn blir jeg sjalu på folk som alltid har et eller annet kult å melde fra nettverden. Dette er altså mitt første bidrag til dette. Sjekk ut hysteriske The Camel Toe Report. Ikke spør hvordan jeg kom over denne.

Veldig veldig lokalt nytt

No e det æksjn her i Alta! Det e heile to festivala på en gang, pluss starten på Finnmarskløpet (verdens nest lengste hundespannløp). Uka 06 har det fantastiske slagordet "Under nordlyset, rett i grøfta". Ka faen betyr det? Rett i grøfta? Ka farsken e det slags slogan. Dem e no ikkje alltid like lett å forstå sæ på det her finnmarkingan. Dem e jo litt usiviliserte på et vis. Ofte når æ ikkje har hatt inne den rette boka får æ høre "satan i hælvette". Sjarmig ka?

Lyset e kommet med ekspressfart. Det e utrulig deilig. Man sprenges nesten av glede. Det e faktisk håp! Sjøl om det e svinaktig kaldt ute (snørra frys) e det deilig. Man blir så klar i haue. Det minne mæ litt om da æ va snauskalla en periode (sjølvalgt). Glattbarbert. Sweet. Æ gikk i Tromsø by og en full mann ville bomme en røyk hos mæ. Min filosofi e at man dele (god røyk-karma). Mannen blei glad og ville tydeligvis sei nokka fint som takk. "Så fin du va på........ skallen"! Min dyke-naziper look slo altså an hos byens fludiumskara.

Må nesten melde om korsen det går med røykestoppen. Takk bare bra. Æ har ikkje røyka på over tre uke! Har ikkje heilt bestemt mæ om æ har slutta eller ikkje. Må nesten ha ei lita meiningsmåling her: skal æ slutte eller begynne igjen?