Inkululeko, freiheit, freedom, FRIHET!

For atter en gang å sitere Jørn Hoel (jeg begynner å se et mønster her); "Inkululeko, freiheit, freedom, FRIHET"! Endelig endelig endelig er det faktisk bare 30 minutter igjen av arbeidsdagenm og jeg tar ferie. For første gang på over ti år har jeg mer enn ei uke fri i strekk. FIRE blanke uker til min disposisjon. Jeg mangler nesten ord, men et lite "fantastisk" presser seg fram. Et stort skritt for Grillski, et lite skritt for menneskeheten.

Vi tar Norgesferie i år, og ruta består av (hold dere fast, nå kommer detaljene):
31. juni: futt futt til Brøstadbotn
1. juli: futt futt til Midtens Rike (dvs. Trondheim/Åsen/Frosta deromkring)
Ca 14. juli: futt futt nordover og kanskje innom Lofoten på tur til Brøstadbotn og Senja
Ca 20. juli futt futt til Tromsø (til Buktafestivalen og diverse søstre).

Var dette spennende informasjon? Kanskje ikke. Men da vet dere uansett hvor jeg er til enhver tid.

Trondheim: æ forlange en helvettes fæst!

I was blind.............

Beklager min enorme forsømmelse på bloggolainen, alle dere som hungrer etter Grillski-nytt. Å jeg vet dere er der ute!

Det skjer djævelsk (Br.botn-versjonen av "djevelsk") lite for tida. Bortsett fra tre ting: det er tre dager igjen til ferie (halleluja), jeg har varetelling og jeg har levd i mørket i over en uke nå. Og det siste var bokstavelig talt.

Jeg har øyebetennelse, og på et tidspunkt gikk jeg med briller og solbriller på meg samtidig (kom bare ut å lek). Ute som inne. Fordi de onde onde linsene skader meg. Bastards. Jeg er for øyeblikket halvblind (herlig i og med at jeg skal kjøre sørover på lørdag). Så skygg unna om dere ser en stk mysende Grillski bak rattet retning Trondheim.

Mer hot hot hot muldvarpnytt senere. I promise.

Ja la oss ta en vals ned minnenes aveny

Ok. Siden det tydeligvis er mygg som opptar meg mest for øyeblikket, vil jeg avsløre en liten episode fra min barndom. Selv jeg om skriver veldig lite om nåtid i denne bloggen, føler jeg at det er min plikt å opplyse om hva jeg gjorde som barn. Jeg var ikke et spesielt yndig barn (ofte kalt "bror din" og "sønnen til..."), lenge så jeg ut som Emil (og oppførte meg deretter). Det jeg skulle fram til var min korte karriere som aktiv leikaringar.

Leikaring + Grillski = sant

Jeg var selvfølgelig "gutten" som svingte rundt på jentene. Identitetskrise??? You bet.

Mitt vakreste leikaringøyeblikk var da vi var på dansestevne i NNNNN-arvik (sies med nnnn-asal stemme. Derfor alle NNNNN-ene). Vi blei skippet (evt. "tøffet") opp på Bjørnefjell av dei Svenske Jernvegane. Der ble vi dumpet som de heite potetene vi var. En to tre DANS. Og vi danset. Og danset. Og ga alt. Dans dans dans.

Tilskuere: 1 rein og 4 millioner mygg.

Så mye for så lite. En hard lekse å lære som syvåring.

"Det står ein friar ute i garden Mor Lilla hau hau, det står en friar ute i garden Mor Lilla hau hau".

Sommer?

"Sommer kommer, sommer kommer, sol og regn og latter og sang. Ha ha ha, latter sol og sang". Kan denne lystige lille melodien være et symbol på Finnmarksommeren så langt i år? Nei nei og atter nei. Etter snø på 17.mai, 7-10 grader i en måned, øsende regn akkurat nå, melder jeg meg inn i klubben "Værsytere over tretti". Det er ingen god klubb å havne i. Det yngste medlemmet (meg selv) er tretti år yngre enn nestemann.

Handler dette om været, NÅ igjen? Nei, det ville rett og slett ha blitt for kjedelig. Selv om jeg innser at jeg skriver mest om:
1) FrP
2) Været
3) Mygg

Herregud, plutselig ser jeg det så alt for klart. Jeg har blitt en FINNMARKING!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg trenger hjelp. Nå.

The Killing Fields

I dag har jeg innsett at alle mytene om den enorme Finnmarksmygga stemmer! For å være helt ærlig, har jeg gjort fint lite og ittjno på arbeid i dag. Trøttheten har flere ganger truet med å overkvinne meg og lulle meg i søvn. Heldigvis er det en liten jævel som nekter å la meg få fred og som holder meg våken, nemlig den beryktede Finnmarksmygga. For å sitere et velkjent t-skjorte slogan fra ca 1993: "I Nordnorge er mygga så stor, at det gjør godt når den sug":.

Hele mitt imperium (dvs. jobben) er besudlet med flere små mygglik. Jeg er til nå kommet opp i 11 stk fulltreffere. Som dere skjønner er jeg ikke del av en religion som mener at alt liv er hellig. I min religion er "spis eller bli spist" bud nummer en. Kill kill.

Etter å ha vært byfis i så mange år (noen vil sikkert protestere og påstå at Alta er en by. Det stemmer ikke. Det blir ikke en by selv om man kaller sentrum for city), hadde jeg nesten glemt hvordan det var å være forfulgt av mygg. Bzzzzzzzzzzzz inn i øret ditt, samtidig som den lesker seg med det deilige blodet mitt. Ai ai ai.

Den ene mygga var ca 2,5 cm.

TAKK BERGEN!

Oh la la. Har nettopp kommet hjem fra Bergen. Til min store overraskelse var det bare sol sol sol og atter sol der. Jeg har møtt masse deilige mennesker, bla polarprinsessa og hennes bror den tenksomme Vraslosk og ikke minst mitt første (?) møte utenfor cyberspace med Lynet. Blant andre.

Yeah.

666, Number of the Beast...

«Ingen skal kunne kjøpe eller selge, uten den som har merket: villdyrets navn eller dets navns tall. Her er det visdommen kommer inn: La den som har forstand, regne ut villdyrets tall, for det er et menneskes tall; og dets tall er seks hundre og sekstiseks.» — Åpenbaringen 13: 17, 18.


Noe som jeg og resten av verden er veldig opptatt av akkurat nå, er at førstkommende tirsdag har den magiske datoen er 06.06.06. I følge diverse konspirasjonsteorier er denne datoen et typisk tilfelle av "tilfeldig? neppe!"-syndromet. Jeg derimot kaller det dette århundrets største kosmiske spøk. Æ HÆ!

Hvem fant egentlig på hvilket år vi befinner oss i? Skal bare alt etter Jesusbarnets intro telle? Jeg synes det nesten er litt frekt. Veldig mye "se på meg, jeg er Jesus, me me me". Eller oppfattes det litt smigrende? "Vi er nå 31 år etter Grillskis fødsel".

Hvor var jeg. Etter at "Da Vinci koden" spredde seg som spanskesyken (hei... err'u sugen på litt Kristusaction eller?) kan folk tydeligvis ikke få nok av alle mulige konspirasjonsteorier. Oh la la. En høyere dimensjon bla bla.

Jeg lurer på hvordan det er å være Jehovas vitne. På dommens dag er det kun plass til 177.000 heldige sjeler som skal få leve (?) lykkelige i sus og i dus i himmelen/og eller paradis (hva er egentlig forskjellen på størrelsene "Himmelen" og "Paradis"?). De gangene jeg har lest "Vakttårnet" har jeg alltid tenkt at jeg er glad jeg ikke skal til Jehovas lykkerike. Menneskene som befolker paradis ser alle ut som Kjell Magne Bondevik på prozac (no pun intended). Tror til og med jeg har sett en enhjørning der.




















Litt som å bo i et Barbie-slott.

Gla' sak

Mulig dere vil beskylde meg for å drive heksejakt på FrP (bare vent til det blir valg igjen!!), men i dagens politiske klima er det tvingende nødvendig. Heldigvis er siste nytt at FrP stuper nedover på meningsmålingene (eller som min lærer i metode så vakkert sa det: "statistikk er bare et annet ord for løgn"). Som om dette ikke er nok, hadde FrP's egen smørbukk; Per Sandberg, store problemer med å trekke tilhørere da han gjestet Alta nylig. Jeg sakser fra Altaposten:

"Med partiets medieyndling, Per Sandberg, som trekkplaster skulle Frp fylle møtelokalet på Rica Hotell. I stedet ble Sandberg møtt av en sal med tomme stoler og en handfull fra det lokale partiapparat.(...) Da Sandberg startet sitt politiske foredrag var den innerste krets i Frp-menigheten, og et par sjeler i den ytre heiegjeng, på plass. Plusser vi på med en lyttende journalist, en aggressiv lokal representant fra Kystpartiet og aktiv leserinnleggsdebattant med fortid i KrF (kanskje har han også en framtid i KrF), har vi beskrevet hele folkemøtet."

Dette varmet! Det er kanskje håp for Alta likevel?!?

Verdenskontroll

Er det noen der ute som har spillt "Verdenskontroll"? Min kommunist onkel (runs in the family) hadde gått til anskaffelse av det mest politisk korrekte spillet known to man. I et pedagogisk anfall (kan fort skje når man er lærer har jeg hørt), hadde han fått det for seg at om barn (dvs. meg og søs) skulle forstå verdens urettferdighet, måtte vi kjenne det på kroppen.

Slik spiller man "Verdenskontroll":
Dette var som sagt den politiske korrekte versjonen av "Monopol". De to første rundene var det om å gjøre å kjøpe så mange råvarer som mulig. De som sto høyt i kurs var olje, uran og denslags. Det en ikke ville ha var bomull, ris osv.

Etter disse to innledende rundene, fikk man tildelt land etter hvilke råvarer man hadde fått karret til seg. Topplandene var USA, Japan og Danmark. På bunn var India. Stakkars stakkars India. Var man USA fikk man 40.000 hver gang man passerte mål, som India fikk man 400.

Jeg husker spesielt en gang jeg og søstra mi spilte "Verdenskontroll". Jeg ble India og begynte å gråte (selv om jeg sikkert var 12 år gammel). For hver omgang ble jeg hundset og spyttet på av onde USA. I dette spillet var rik = ond. Til slutt var jeg så deprimert at jeg nektet å spille mer. Jeg gråt meg i søvn den natta. Etter denne vekkeren (det er kjipt å være fattig u-land) bestemte jeg meg for å bli lege for de fattige og trengende.

Vi vet jo alle hvordan det gikk.

100 år, minst

Bossekop er en like merkelig plass som navnet antyder. Hver morgen er det en veldig gammel, liten og innskrumpet mann som så vidt klarer å karre seg opp bakken til Mega for å lete etter tomflasker. Da den omstendige leitinga er utført, forvandles herr lille rosin til supermann og flyr nedover bakken i hunneroghelvætte på rullatoren sin. GERONIMOOOOOOOO!

La oss alle stemme i med der Wenche: "Når jeg blir 66.....!"

44 dager til ferie

17. mai. Hva gjorde jeg? Ingen verdens ting what so ever. Jeg var ikke utafor døra i hele går. Jeg vet at mitt standpunkt om 17. er omstridt, for jeg innrømmer det glatt. Jeg blir nemlig småkvalm av 17. mai. Sprengnorske for en dag. Allah forby at folk fra andre land skal få synge "Ja vi elsker" på sitt eget språk. Typisk norsk hysteri. Dessuten var samene her først. Jeg har hatt mange opphetede diskusjoner om temaet, der jeg har blitt karakterisert som landsforræder osv. Jeg og Quisling.

Dere vet at jeg prøver å være positiv, men min indre sure jævel nekter å gi seg.

Mitt forslag til 17.mai feiring er dette:

Bort med korps, inn med danseband. Lasse Stefanz som trykker ut en liflig saxsolo på "Vi er en nasjon vi med". På lasteplanet på en monstertruck. Med cheerleaders.
Flagg er bannlyst. Om man absolutt må ha flagg, må det være sånne vimplet som henger på campingplasser (minimum tredve nasjoner).
Kun lov å spise soyapølser.
Alle må ha folkedrakt fra sitt land.

For å sitere Jørn Hoel: ka e det som vi drømme om.

Våren avlyst

Ha ha ha ha ha hahahahahah!

Æ føle mæ som en dum søring, for no e vi tilbake til null igjen. Dvs: vinteren e her på nytt. Sjekk ut Alta sentrum i helga (bildet hentet fra FD).

Bu hu. Æ som proklamerte våren for åpna og alt.

Æ vei, æ veit. Alle sa til mæ at æ ikkje måtte tru på våren, at mai ofte va den verste tida osv. Æ va en beliver, men no e trua knust.

Selvskryt er velskryt

Ahhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh. Jeg har nå vært røykfri i over tre måneder. Bare sånn at dere vet det. Å så flink, å så flink.

Kom mai du skjønne milde.... NOT!

I dag har det sklætta (dvs. sludd) ute. Mmmmmbrrrrmmmmai. Men hei, min nye filosofi er at jeg ikke skal klage hele tiden og ikke minst slutte å legge all skyld på Finnmark.

Straks er det 17. mai. For å være helt ærlig aner jeg ikke hva vanlige folk gjør på denne dagen, da jeg i de siste fire årene enten har:

a) solgt pølser og is til folket
b) skrevet på hovedfag (som ble levert 18. mai)

Hvilke av disse to alternativene som var verst er ikke godt å si.

La meg ta for meg alternativene:

a) Tre ganger har jeg stått i min fine blåe Narvesenskjorte å pusha pølser, is og litt porno på 17. mai. Ikke å anbefale. Den sjappa jeg slavet i, ligger midt på Nordre, Trondheims gågate og der ALT skjer på 17.mai. Det er neppe vanskelig å skjønne hvor lite spennedne akkurat dette var. MEN. Nå til saken. I løpet av en lang yrkeskarriere (jeg begynte å jobbe da jeg var 12 år) har jeg hatt ganske mange pretty shitty jobber, men et av "høydepunktene", var da jeg brukte 6 timer av mitt liv (i et rom uten lyder) på å snurre bacon rundt ostepølser. How low can you go?

6 timer i selskap med bacon, pølser og mine egne tanker. Alle spørsmålene man stiller seg selv i pressede situasjoner kom som perler på ei snor: hva i helvette er det jeg skal med livet mitt, hvorfor eksisterer jeg og ikke minst: hva har jeg gjort for å fortjene dette?

b) I tre år sitter man å svetter og skriver, men likevel satt jeg i angst oppe til klokka 02 natt til 18. mai da jeg skulle levere hovedfaget.

Altså: hva f... gjør man på 17. mai?

Formann vs. leder

Som dere sikkert har skjønt er jeg ikke akkurat blodfan av Frp. Etter å ha fulgt jubelfesten de siste dagene i anledning Kong Carls (sjå lekkerbisken til venstre) avgang, er det med vantro jeg merker meg at stupiditeten ingen ende vil ta.

Siv Jensen vil ikke være leder, men formann. Hvorfor er dette så provoserende? Fordi, selv om vi lever i 2006 later Siv Jensen til å tro at det er helt greit med kjønnsdiskriminering. Til og med av seg selv. Hvordan skal man egentlig tolke dette utspillet? Vil Siv Jensen egentlig være en mann? Er det Sigvart Jensen som egentlig vil ut? Hele opplegget lukter surmaga Frp-noia: vi er grasrota og folket, og grasrota og folket synes det er jåleri å kalle seg leder i stedet for formann. Ergo må Siv Jensen (som er dame) kalle seg formann.

På undersøkelser foretatt angående Frp-velgere leser de: VG og Se og Hør, drar på campingferie og til Spania (der de frekke spanjolene er så ille dårlige i norsk) og drar på svenskehandel.
Nå ligger Frp å vaker på 30 % oppslutning. Det er så trist, så trist. Frp påstår de bygger sin politikk rundt respekt for enkeltindividet. Deres definisjon på dette er et utslag av egomania som ikke ligner noenting. ME ME ME. Jeg vil ha billig røyk, billig sprit, jeg hater alle som ikke er som meg selv og spiser bacon til frokost hver jævla dag fordi jeg har vært i Sverige og kjøpt billig kjøtt. I følge analysene har Frp tilnærmet seg sentrum av norsk politikk og de stjeler flest velgere fra AP. Frp ved makta er min private versjon av helvette:

4 felts motorveier herfra og til evigheten.
Ingen som bedriver kultur eller lignende skal få penger til hobbyen sin.
Hermetisk lukkede grenser. Alle bør få hjelp der de tross alt bor.
Bistand kuttes.
Carl eller Siv som statsminister?????????????????????????????? (Sjå lekkerbisken igjen).

Det kan ikke sies for ofte: Grillski for President.

Vårslapp vs. våryr

Ahhhhhhhhhhh. Hva er det som skjer? 16 grader i Finnmark 5. mai? Det her må være juks. Altaværingene forteller meg at jeg bare skal forberede meg på snø igjen. ALDRI! Aldri sier jeg. Ikke før til neste vinter. Kanskje.

Tegn på vårslapphet:
-jeg synes det er et ORK å skrive i blogg

Tegn på våryrhet:
-dro en spontan tur til Karasjok (20 mil fra Alta) 1. mai. Alt var selvsagt stengt, men jeg fikk se sametinget (fantastisk bygg) fra utsiden, x antall rein, Sapmi Park (samenes temapark, litt som sånn Disneyland eller Dollywood) og det minste huset jeg noensinne har sett. Huset var like stort som senga mi. Grillski the giant.

Det nærmer seg sommer og planene for sommeren kan avsløres nå:
Kjøre bil sørover. Jeg som klager hele tida på bilkjøring har altså frivillig bestemt meg for å kjøre fram og tilbake til Trondheim. Pluss Tromsø og Nordnorge på et generelt grunnlag.

Jeg lover å komme tilbake med noe supervittig og mer innsiktsfullt seinere, akkurat nå velger jeg å spare på kruttet.

Harila extravaganza!

Hvor lat er man når man ikke gidder å skifte dekk på sin egen bil?

Jeg er hakke peise gorre lat (When in Rome...), ergo lar jeg andre få gleden av å gjøre denslags. Min kjære har ikke sertifikat engang, så han nytter det ikke å spørre. Jeg er fortsatt veldig for et tradisjonelt kjønnsrollemønster når det kommer til kjedelig ting som menn har gjort til alle tider. Som å måke snø, bære tunge ting, skifte dekk osv. Dette er man selfølgelig fullstendig i stand til å gjøre selv, men jeg velger å la være.

Jeg er fullstendig klar over at jeg syter og bærer meg over å bo i Finnmark. Jeg skal prøve å slutte med det (det er lov å håpe..), men hver dag gir den jevne finnmarking meg en oppvåkning, på godt og vondt. I går fikk jeg en av den gode sorten:

Gratis dekkskift ++.

Det høres kanskje ikke spennende ut. FEIL! Toyotaspesialisten Harila (dagens reklame) har gjort verdens kjedeligste ting til en trivelig happening.

Klokka fem sto jeg og min kjære (pluss en mengde pensjonister) å trippet spent utenfor lokalet til Harila. Etter å ha levert fra oss bilnøklene startet moroa. To timer med kaffe, vafler, saft og ikke minst, dagens suprise: frisør! Samtidig som man ventet på å få tilbake bilen sin, kunne man få en hårklipp. For et genialt konsept, og ikke minst nytenkende! Hvorfor har ingen tenkt på dette før, dekk og frisør er en match made in heaven.

FF : Finnmark Fashion

Da jeg var yngre og bodde i gokk, var det stor stas å dra til "storbyen" Tromsø. Vi kidsa fra landet var alltid litt feil fashionmessig sett. Endelig er det jeg som er byen og har rett til å dømme Finnmarksmoten!

Her er min lille innføring i Finnmark Fashion (heretter FF):

Et av de mest essensielle plaggene i Alta er den forhatte boblejakken. Ja jeg vet, den kom tilbake i ca forfjor som the ultimate winter fashion. Ble den klassiske Michelin-mann-looken bedre av den grunn? Nei nei og atter nei. Det er det som er feilen med mote: at alle blir lurt samtidig til å gå i akkurat samme stygge plagget. SUCKERS! En lokal avart av boblejakken er skuterjakken: altså en slik raff sak som beskytter mot vær og vind på skuter, og kulda ute på byen. Nice. Dere vet vel alle hva jeg mener om den saken. Skuter altså. PS: beste slogan bak på jakke observert i Alta/Finnmark/verden: "If you can read this, the bitch has fallen off".

De som kjenner meg, vet at jeg aldri vil bli sett offentlig i noe som ligner på en joggebukse. Joggebukse kan kun brukes til to ting: kozeplagg i kombinasjon med fyllesyke og som korrekt treningsantrekk. Her i Alta er joggebuksa high fashion.

Sist men ikke minst: kremen av uglybuglyness. Det styggeste og mest motbydeligste moteplagget noensinne ever ever (for ever ever?) produsert. Buffaloskoen lever i sitt beste velgående her i motehovedstaden i Finnmark. Jeg har mine mistanker om hvorfor (se "Grillski går på do i sameland" 1 og 2).

Til slutt vil jeg be dere om å visualisere skrekkscenarioet nedenfor i deres indre kino:

Grillski med boblejakke, joggebukse og buffalosko. V.A.K.K.E.R.T.

Påskemoro og bilmusikk

I denne påsken har jeg kjørt ca 130 mil alt i alt. Det er jo en beta. Etter en jævlig tur før jul til og fra Tromsø, har jeg endelig fått tilbake min selvtillit bak rattet. Honk honk, her kommer frøkna som har vasket seg. Jeg vet det er patetisk, men det er noe eget med å kjøre i 130 på flyplassveiene her i Finnmark. Egentlig hvor som helst (det bor en råner i oss alle, bare ta av ytterskallet).

Påsken har vært preget av kanonvær, asfalt, shopping, familiekos/kjør, min første skitur på ca fem år, bilmusikk (veldig viktig med en god DJ), Gollis
(verdens største plastnisse (over ni meter!), fergeforbindelser i nordtroms, telehiv, solnedgang på Bø, turgåing osv. Herlig med andre ord. Jeg er livredd for å begynne på jobb igjen, jeg tror alt er hvisket ut med feriens store hviskelær. Gud jeg er dyp.

Det var faktisk godt å se Bossekop igjen og å komme hjem til verdens grelleste sofa og vårt enmannskjøkken. Åpner man opp ovnsdøra, slår man av lyset med ræva (livet i et nøtteskall).

"Vi vil ha ost i natt og så litt rød tomat,

appelsiner vil vi også ha med, litt brød og sodavann så tror jeg det går an, vi får heller se å komme avsted. Vi skal på måneskinnstur med nattergalermusikk, det synes vi er en hyggelig skikk."

Flott sang fra min barndom. Jeg har en særdeles hullete hukommelse, men heldigvis klarer sånne artige snutter å klore seg fast. Apropos tur. Straks går startsignalet for påsken 06. Det er hele fem år siden sist jeg har hatt påskeferie, så nå er jeg litt gira. Nå som jeg er blitt lykkelig lønnsslave, har jeg 10 blanke påskedager til disp. Løvli. Da er det å hive seg i bilen på fredag etter jobb og kjøre først til Tromsø, så Senja eller Brøstadbotn. Det ser ut som en herlig plan. Bare synd at det kun er meg, kvinnen i huset, som har sertifikat. Men hei, 40 mil er jo ikke så ille (dette er et forsøk på å berolige meg selv).

Dessverre har jeg kun de skiene som jeg fikk i 6.klasse. De var sinnsykt flashye da, ikke fullt så flashye nå. Det verste er at jeg passer de fortsatt (det er litt trist å tenke på at man var ferdig utvokst i 6.klasse, skulle gjerne hatt litt mer å gå på, bare visst at kom til å komme et par cm til).

I Brøstadbotn er det en flott (obs obs, ironi-alarm) tradisjon som heter "gubberenn". Dealen er at man om dagen på skjærtorsdag (har dette noe med Jesus å gjøre?) går et skirenn med en annen (mann + kvinne) og løser morsomme (ironi-alarm nummer to) oppgaver sammen underveis. På kvelden er det fest på Bjørkebakken, der alle drikker seg kanakkas og alle som har gått på ski får premie. Jeg har aldri selv gått selve skirennet (hallo!), men festen har jeg fått med meg mer enn en gang. Da kjøper man seg halve kopper med kaffe, danser med folk som man synes var teit da man gikk på ungdomskolen osv.

De som er ekstra crazy kler seg ut i skiløypa. "Å se en gorilla på ski!".

Morrrrrrrrrrrrrrrr, eeeg vil tilbakeeeeeeeeeeeeeeeeeee (bergensk) (trippel ironi-alarm de luxe).