Dagens lille reklame

I min jobb som bokpusher, dukker det stadig opp godbiter i innboksen min. En av favorittene det siste året er alle mailene fra forlaget Indre Ledelse. Og ja, det er like shady som det høres ut som...

En vanlig mandagsnyhet

Uten unntak har det hver mandag i hele vinter vært nyheter av denne typen i lokalpressen. Alltid en eller annen full jævel på skuter, drita på vidda. I love Finnmark.

Monsterboka

Jeg har forresten helt glemt av å publisere disse flotte bildene av en ung kunstners "Monsterbok". Enhver kunstner med respekt for seg selv har selvfølgelig en slik. Husk at gutten er bare ti år!

Ord for dagen

Ord for dagen? Har jeg blitt religiøs? Skal jeg forkynne? Nei nei og atter nei. Jeg skal derimot opplyse dere om et par nordnorske ord.

Det første ordet er et ord som jeg gjennom gjentatt bruk har spredd over det ganske land: det ekstremt lokale Senja-uttrykket "koft". Dette brukes når man kommer inn i et rom med tung og fuktig luft. Sannsynligvis kommer ordet fra våte kofter (ull).

Det andre ordet er det eminente uttrykket "pesshesta". Det er rett og slett avklipte gummistøvler som man bruker når man skal på utedassen/slå lens i Allahs frie natur. Apostelens pesshesta anyone?

Dagens kritiske innlegg

Siden jeg ikke er særlig opptatt av krig og fred og sånn, kan jeg heller komme med en aldri så liten medieanalyse. Fordi det må en velfundert analyse til for å forstå hvorfor det er så utrolig mange mennesker som bare eeeeeeeeeeeeeeeelsker tegneserien Nemi.

Nemi er crap på grunn av:
- pinlig dårlig strek og umoden stil
- den liksom dype kvasifilosofien som gjennomsyrer serien er så banal at det drypper formelig drypper av den

Sånn. Litt av en analyse for you.

Kjør debatt.

Den ultimate fyllesykmaten

Herr Tommy var på byen i går og som hør og bør lagde drømmekjæresten (meg) frokost til slarken. Etter å har gaflet i seg tre rekesmørbrød (om du ser nøye etter skimter du kanskje et par nedlessa egg under rekene en plass) og Cola kunne Tommy bekrefte at dette var den ultimate fyllesykfrokosten. Ville bare bringe denne informasjonen videre om dere lurte på hva dere skulle ha til frokost. Og reken var ferske altså, jeg pilla de selv!

It's a fine line between "Etno Jenny" og "fresk og førti"

Etter snart to år i Finnmark måtte det komme: Grillski goes Etno Jenny. I går kjøpte jeg mitt første samiske klesplagg: nemlig denne flotte saken som heter luhkka.

Som dere sikkert har fått med dere er min største angst å bli fresk og førti. Det vil si: litt for artig på håret (gjerne kortklipt med like artige briller), fargesterke klær (gjerne en liten bolero i limegrønt), sko kjøpt på Gudrun Sjöden, en liten tøva dompapp i øret osv.

Noe som nesten er like ille sånn fashionwise er Etno Jenny stilen (Etno Jenny er en Mari Boine låt. Av og til kalt Scorpius-stilen.). Dette er en stil som kan bikke over til det parodiske: fjær i øret, nedlessa med indianske smykker, Shivaskjærf, skaller (eller lignende), flagrende gevanter (batikk og /eller søramerikanske mønstre). Kast inn fire fem urfolkstiler, gjerne på en gang, så skjønner dere hva jeg mener.

Nå som jeg er blitt 32 står man ovenfor en del veivalg på motefronten. Skal man fortsatt gå rundt som en forvokst fjortis (yo stilen) eller den svarte stilen (som jeg også sverger til), eller er jeg på vei inn i Etno Jenny stilen etter helgas innkjøp på Bossekopmarkedet?

Jeg sendte en mms med meg selv med luhkka til pappsen og her var svaret jeg fikk tilbake: "Veldig etnisk! Flott". Uten et snev av ironi.

STREIK!

Lite lyd fra meg i det siste. Ikke alltid at bloggløsta er på topp. Men hang in there, det kjæm sjø.

Jeg skal kanskje ut i streik fra tirsdag av. Etter mange år i usle studentjobber, organiserte jeg meg selvsagt da jeg fikk meg "ordentlig" jobb.

Signalene er klare, mye som tyder på at det blir streik. Selv om jeg personlig ikke har lyst å streike akkuart nå, er jeg en sterk forkjemper for streikeretten.

Hvorfor har jeg ikke lyst å streike?
- studentene kommer til å rive meg i fillebiter ettersom de venter fryktelig hardt på ei bok
- det er vinter. I Finnmark. 7,5 time hver dag ute i scooterdress?
- ting tyder på at det blir harde fronter, og visse elementer i denne konflikten truer allerede med å nekte oss å gå på do inne på skolen (selv om jeg strengt tatt ikke er ansatt ved skolen).

Jeg vil uansett kjempe for mine rettigheter, for detta er tariffdumping på sitt verste (hørtes jeg ut Yngve Hågensen nå?).

Egoblogging

Nye bilder på Foto for folket.

Søster hei hei hei

Min kjære storesøs har blitt 34 år. Sjå kor fin ho e! Grattis kjære søs.

Hakim er tøff i pysjamas og pappalusken er best. Kjærleik og samhald.

SLUTT Å SYT JÆVLA SØRINGA!

Jeg har registrert at det har brutt ut tendenser til panikk i Norges sørlige deler. Hvorfor? På grunn av snø. I Norge. Nei skulle du ha sett, snø i NORGE?

Jeg bodde i Tromsø den snøfulle vinteren 1997 da det var 2,5 meter på FLATMARK (i realiteten var det fjell med snø overalt og bjørka sto til slutt grønn i snøen. I juni.).

Jeg så en reportsje på TV om noen som ikke kom fram på grunn av all snøen. Personen bare gikk rett inn i snøskavelen og sa: "nei no kom æ ikkje lengre, nå står æ bom fast!". You fool!

Du tenker sikkert at jeg er en typisk bitter nordlending som er sur for at ikke alle skriver masse om hvor mye det snør her? Nei, for det er faktisk ikke en nyhet at det snør i Norge.

Jeg har rett og dere tar feil!

Sex og spillegalskap

Siden jeg for øyeblikket opererer som bokpusher, detter det av og til en del rarieteter ned i postkassa. Som denne reklamen om den sprelske boka "Sex og spillegalskap".














I tillegg står dette på mentor om boka:

"Dette er en spennende bok om hva spillegalskap kan føre til for enkelte. Hovedpersonen i boken, Sigurd, gambler fra seg nesten alt. Gård og grunn kan komme på auksjon. Det blir skilsmisse og kona Eli begynner på et massasjeinstitutt i Oslo. Senere blir hun også hore der. Sigurd spiller på travbanene og på tipping uten å få de store premiene. Han drikker og "knekker" de jentene han kommer over. På Biri travbane blir han kjent ned en søt dame som han peiser på tjukken. -Da var det hans kone fikk nok. Sigurd hadde noen spillekamerater, og de lurte mye med spill. De ga en storfavoritt på Drammen travbane 2-3 bøtter vann like før start. De visste at dette tålte ikke hesten, og at den ville galoppere like etter start. De fikk da en brukbar V5-gevinst da de garderte opp dette løpet som hesten startet i. Ivar, som var en av spillekameratene, eide også en hest. Denne var også storfavoritt i et løp. Avisene skrev at hesten ikke kunne tape dette løpet. For Ivar som eide hesten, var det viktig at hesten ikke vant dette løpet, for da ville den få 20 meter tillegg i et annet løp hvor den skulle starte noe senere. -Dette løpet ville gi store premier. Guttene drev med mye juks og lureri som publikum ikke anta noe om. Sigurd overtok den store gården da faren døde. Nå solgte han svart det han kunne, både egg og kalkuner, kjøtt og alt annet han produserte. Han måtte skaffe seg spillepenger. I Skien var de på Klosterskogen travbane hvor de tok inn på Rica Ibsen hotell. En kjempefest med drikking og kvinnfolk på fredagskvelden. Sprit kjøpte Sigurd på Bjerkebanen og hos Roy som drev en restaurant i byen. Roy stod selv i døren og tok imot all covercharge og stakk pengene i egen lomme. Musikkutgiftene ble så betalt direkte fra kassa. Roy tjente store penger som han brukte til spill. Boken tar for seg mye juks som mange spillegale benytter seg av. Det ble drikking og sex når sjansene bød seg. Spillegale jenter var også med på det meste når de fikk seg noen drinker. Mange hjem forsvinner og ekteskap går i oppløsning. Men det finnes selvfølgelig også normale gamblere som spiller for det de har råd til, og ikke lar det gå ut over familie og hjem. En spennende bok som beskriver hvordan spillegalskap kan ødelegge en hel familie. Det er desverre også de som har tatt sitt eget liv."


Heia Sigurd og Eli!

Britney vs. Grillski

Det måtte komme. Endelig en sak om Britney! Og Grillski! I samme setting! Detta har vi venta på!

Å hvor nær jeg føler meg Britney nå. Vi er så like at vi nesten ser ut som søstre.







Bildet av meg er Grillski anno 1994. Altså en del år siden. Å så sint! Å så ung! Å så fint jeg trodde det var! Husker jeg gikk å vandra rundt i Tromsø sentrum med min blanke skalle og en av byens kjente alkoholikere spurte om han kunne få bomme en sigg hos meg. Klart det som det solidariske mennesket jeg er. Vær så god. Det var tydelig han ville si takk på et eller annet vis og fikk stotret fram: "så fin du var på.... skallen!". Da var det bare en ting å gjøre, spise Snøgg og la det gro.

Britney er en helt annen sak. Hun er kanskje 25? Og skinhead? Sinna naziBritney? Det er en deilig tid dere, Britneys skalle og Anna Nicole Smith danker ut alt annet som skjer i verden. Merkedager. Britneys skalledag. Tror jeg skal foreslå det som nasjonal flaggdag.

Note to self

Litt av ei helg folkens, litt av ei helg. Rett og slett actionspekket!

Jeg må uansett fortelle om lørdagen og det faktum at jeg bor sammen med en moderne helt.

Vi skulle på konsert på høgkolen og for å slippe garderobekøa slengte vi fra oss klærne våre på jobben min. Ja ja ja ja. Da konserten var slutt oppdaget jeg at man får rett og slett ikke lov til å gå på jobb klokka midt på natta. Ergo gikk vi videre på byen i ca 20 minus. Uten jakke, luer, skjerf og hansker. Altaposten melder om 25 minus på lørdag.

Det var ikke så ille, vi kom oss relativt smertefritt til city (alle vet jo at alkohol hjelper mot det meste, også kulde). Alt var bare easy going og riktig så artig. Problemene meldte seg da vi skulle hjem. Vi gikk for å ta taxi, køa var laaaaang som et ondt år, og det var ikke snakk om å stå der å fryse.

Min kjære helt tar da av seg jakken sin, gir den til meg og (hold dere fast) springer hjem til Bossekop (er et stykke ja) i minus tusen. Uten jakke!

FANTASTISK!

Dette er noe alle menn bør lære noe av.

Nei nei og atter nei

OL til Tromsø i 2018? For en vits! Kan ikke bare de glade OL-forkjempere innse hvilken stor rykende bæsj dette er.

La meg bare ramse opp:
-Ørten (jeg er for lat til å sjekke opp det nøyaktige tallet) ishaller innenfor en jævlig liten radius.
-Rasering av diverse fantastisk natur.
-Er OL-entusiastene klar over hvor FÅ mennesker som faktisk bor i Nord-Norge? Vi har ikke bruk for ørten (faen heller, kan ikke noen finne ut av dette snart??) ishaller, vi har bruk for skikkelige veier, helse, kultur osv. Faktisk alt annet enn ørten ishaller.

Kjære kjære OL-elsker (det er sikkert kjempemange som leser mitt vissvass som er nettopp det. OL-elsker altså). Vær så snill å tenk deg om. Noen gang vært i Lillehammer? Da jeg bodde der for endel år siden var Lillehamringene fortsatt høye som hus på OL-rusen. Dette innebar at de gikk rundt i nikkers. Som om ikke det var ille nok, ble det ramaskrik da kommunen ville bytte logoen på de offisielle papirene tilbake til Birkebeinersymbolet i stedet for de helvettes OL-ringene. Hvorfor? Fordi folk misforstår. De tror OL står for noe rent og godt, noe høyverdig fra en svunnen tid. Sannheten er at det er et ormebol av doping, penger og korrupsjon. Det er ikke mange år siden det var en stor debatt omkring alt snusket i OL land.

Sjekk ut hva den meget lokale lokalavisa Altaposten har å melde om den saken. Dette må være årets overskrift så langt: Samer på glattisen etter 2018.

Let my people go go.

Gale gale Jesusdame!

Sjekk ut den her sprøe Jesuskjeksen. Tro meg, denne Jesusfreaken ler vi av, ikke med. Aldri med.

Takk til superHanne for tips!

Atletsløyfe

Siden jeg har blitt en jævla friskus har jeg bestemt at det nye begrepet "atletsløyfe" er et nødvendig tilskudd til det norske språk.

Betydning: en ekstra sløyfe som bare går rett opp og rett ned til nøyaktig samme plass som man tok av fra den opprinnelige skiløypa uten noen annen hensikt enn å vise hvor atletisk man er.

Mer skinytt kommer.

Garantert.

SKI ER DESSUTEN JÆVLIG ARTIG OG LIKER DU IKKE Å GÅ PÅ SKI KAN VI IKKE VÆRE VENNER.

Jeg vil fra og med nå kun ha venner i skimiljøet. Sorry til dere andre losers uten ski.

SOLA!

For oss som har levd i stummende mørke i noen måneder nå, er lettelsen og gleden stor over at SOLA er kommet tilbake! I går så jeg den, det er helt sant! Hvilken glede, hvilket rush.

Jeg har jo helt glemt av å melde om at jeg er blitt den nye Bjørn Dæhlie. Med gullsnørr fossende fra nesen er jeg et lekkert syn der jeg suser (en sannhet med store modifikasjoner) av sted. Jeg har smurt meg bort noen ganger (hva f... skal man bruke når det er 14 minus?), smøretips mottas med stor takk.

Som dere sikkert skjønner har jeg kjøpt meg ski, rett inn i den norske folkesjela gitt. Siden de forrige skiene mine var fra 6. klasse (som sykt nok fortsatt passer i lengde, staver og sko), var det på tide å ikke stritte i mot mer. Steget fra svartkledd og innrøyka til friskus gikk forbausende glatt. Fra og med nå elsker jeg skog og mark og tjo og hei og allværsjakker og ullvangsokker og superundertøy.

Selvfølgelig har jeg en teori på hvorfor denne plutselige trangen til friskushet har meldt sin ankomst. Fellestrekkene med å bo i Alta og i Gokk er så store at jeg har gått 25 år bak i tid og morfet inn i en slags Grillski for 25 år siden tilstand. Er jeg i ferd med å bli født på ny? Born again friskus?

I tillegg til dette bor jeg jo strengt tatt i verdens kjerneområde for snø. Snø er det nye viddas gull. Det er bare å si i fra om du vil kjøpe litt snø av meg (nb, dette er ikke en kodet melding for narkodistribusjon altså).

Utfordringen er egentlig at det er så jævlig kaldt akkurat nå, i går var det nordlys og måneskinn da jeg og frk. Tromsø var ute å suste. Herrrrrrlig, men jævlig kaldt. Type "jeg-har-ingen-følelse-i-leppa-kaldt". For å holde motivasjonen oppe har vi investert i ski-logg bøker. Alle turene skal sirlig noteres ned og selvfølgelig publiseres senere. Tenk så spennende det kommer til å bli!

Moralsk barometer

Siden jeg gang på gang får stempelet "politisk korrekt" og "moralsk barometer" (ok så er det jeg selv som kaller meg det), kan jeg komme med en sjokkerende avsløring. Jeg har syndet, og ja og ja, jeg har syndet.

Da jeg bodde i Trondheim, hadde jeg en lei tendens til å omplassere sykler. Dette har jeg blitt avvent med i Alta av naturlige årsaker (veldig kort sykkelsesong og min nye rolle som selvoppnevnt moralsk barometer). Selv om jeg har sluttet med dette tøyset, knakk jeg sammen som en eks-røyker på firmafest nå på lørdag, i dette tilfellet var det en spark og ikke en sykkel som fikk lide for mitt moralske forfall.

Det var altså en spark som sto helt tydelig allerede omplassert i en grøft som trengte litt omsorg. Jeg tok ansvar for denne sparken og ga den et trygt nytt hjem i et skap (!) nede i gangen. Der skal den stå til jeg enten får fred i sjela mi ("du skal ikke omplassere!") eller finner en måte å gi den tilbake til sin rettmessige eier. Noe som kan bli veldig vanskelig (om ikke umulig) siden den ikke er merket.

Kanskje jeg rett og slett skal forbarme meg over den og adoptere den! Ja kanskje det.

Dei glade Grand Prix entusiastane

Aj aj aj. Endelig kan stillheten senke seg over Alta igjen. Grand Prix er over for denne gang. Hva kan jeg si? Det var litt artig, litt sykt og veldig underholdende. Noe som medførte ( i følge Frk. Tromsø) at jeg falt inn i en slags Grand Prix transe. Jeg ble til slutt en mekanisk GP robot! I følge supersikre kilder et litt skummelt syn.

Dessverre nekter den her mainnskjitbloggen å publisere bildan av entusiastane akkurat no. Da kan dere heller glede dere til det (ironialarm!)!