15 januar 2006

Le Grande Prix


Da glæmmen kom til bygda eller da Frk. Rock ble frelst av en Rein.

Etter å ha bodd i Alta i 6 mnd har jeg skjønt at man må gripe de få sjansene man får til litt glamour. Det er ikke mye glæm over Bossekop sentrum for å si det slik.
Etter at jobben slengte en GP billett i min retning ble jeg nesten nødt til å gå. Det sosiale presset var enormt og jeg knakk som et strå.
Etter mye om og men kom jeg meg endelig til Finnmarkshallen der GP hysteriet gikk av stabelen. Gammel svette var erstattet med parfyme og eimen av dirrende nerver.
Etter at de veldig lokale heltene i "Red Metal" fikk ungpikehjertene til å banke litt raskere var det klart for selve rosinen i pølsa: WIG WAM. Slik jeg forstår det vant de i fjor (?) og spilte opp til liflig kastratheavy. Fem gæmlisa fra indre Østfold i tights er bare ikke min cup of tea. Men du verden kor artig førr ungan!
Etter mye peptalk fra en eller annen produsentdude begynte endelig snøballen å rulle. Trine Rein sitt kostyme danka nesten ut WIG WAM sitt. Det var nesten samme sangen også. Lydnivået var så høyt at hjernen min nesten sluttet å fungere. Jeg husker ikke hva de andre mer eller mindre brunstige deltagerne kalte seg, men gjett om de fikk trykket ut hver en minste desibel av stemmevolumet sitt.

Jeg håper inderlig ikke noen så meg på TV, å gå på GP er en killer for imaget mitt. Jeg krympet meg i den hvite plaststolen hver gang det kom et kamera susende over skallen min. Søstra mi kunne fortelle at min niårige nevø hadde foreslått at de skulle ringe meg under showet slik at jeg kunne reise meg og vinke til kamera. Tror ikke det nei...
Selv om det på mange måter er min private versjon av helvette å gå på GP må jeg innrømme at jeg følte et eller annet dypt dypt der inne i mitt forsteinede hjerte. Ok, så sugde musikken noe kraftig og dekorasjonene var tydeligvis laget av en blind juledekoratør fra Las Vegas, men alt dette hindrer ikke GP i å bli årets snakkis i Alta.

7 kommentarer:

Polarprinsessa sa...

Æ e stolt av dæ min kjære venn! Man må jo være der det skjer.

LINN fra klar himmel sa...

Jeg ante virkelig ikke at det er noe som heter Bossekop i vårt land! Fantastisk.

Angående Grand Prix: Du får se på det som jeg gjorde da jeg tok turistbåt (sånn med guiding på hodetelefoner på veldig mange språk og helt ute av synk) nedover Seinen i Paris, og skjønte at jeg ikke kunne gå av før hele herligheten var over (1,5 timer):

Det er noen timer av ditt liv du aldri får tilbake!

Sikret du deg i alle fall noen autografer - hehe?

Polarprinsessa sa...

Æ trur man kan selge Wig Wam-autografa til en ok pris i Øst-Europa. Meir usikker på Trine Rein sin popularitet i utlandet.

lollapalooza sa...

Og det absolutt verste var at flere av oss her nede midt i landet satt som klistret til televisjonen den selvsamme kveld. Ikke for å bli snøblind på paljetter og døvstum av falsktoneri, men for å se om vi kunne få et pittelite glimt av vår dronning i eksil. Men alt vi så var fargeblinde dekorasjoner og oppjagede lokalpatrioter i svett forening så langt øyet kunne se. Neste gang forventer vi å se deg i pauseunderholdningen, kjære!

Anonym sa...

Hola! Må dessverre kommentere GPgalloppen i eksil, har en case med bloggsupport for siden gitt. Så frekt å ikke komme seg inn på sin egen blogg, derfor er den heller særdeles lite oppdatert. Jeg som har så mye å dele!! Jeg vil bare gi og gi og gi!

Polarprinsessa sa...

No syns æ at du sku tillate dæ å dyrke din nye hobby litt oftere, prinsesse. Bloggen bør ikke forsømmes for lenge. Æ vil ha news!!

Grillski sa...

HAALLLAAAAAAAAAAAAAA! Etter et par tre dager i mørket, måtte bare krangle litt med blogsupport før skjiten begynnte å funke igjen. Fra og med no kommer det til å velle ut vittigheter på løpende bånd.