Som dere vet er en av mine oppgaver på denne jord å motarbeide FrP. Dere begynner sikkert å bli lei denne leksa fra meg, men i dag skjedde et metafysisk under: til og med nesen min vil kommentere hva den synes om nevnte parti.
Scenario:
På jobb som bokpusher.
Egentlig er det vinter i Finnmark (jeg bor nesten på Nordpolen, men her er det ingen snø og 3 pluss), og med vinter kommer også forkjølelse. De som har vært i mitt nærvær når jeg nyser har fått erfare at jeg ikke nyser søtt og ladylike, her i gården kommer nysene totalt uforberedt og det føles som om hjernen min blåses ut. Dette vil sikkert noen si seg enig i, men jeg hører som vanlig ikke på det øret.
Altså. Jeg sitter å taster ned et eller annet bokaktig når det helt store skjer. Jeg nyser helt ukontrollerbart og snur meg i ren refleks bort fra dataskjermen (tåler dere ikke snørr, er det her dere slutter å lese). Dette medfører at mine indre organer pluss litt snørr slynges ut i lufta. Og en liten snørrklatt lander på forsiden av den nye biografien om Siv Jensen. Stakkars Siv som smiler troskyldig mot meg med dirrende snørr som sakte rant fra panneregionen. Jeg hadde til og med satt boka nederst innerst slik at ingen skulle kjøpe den.
Jeg målte avstanden: 4 meter.
Samfunnskritikk på sitt mest nasale.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar