07 mai 2007

Vaktbikkja

Å hå hå hå. Etter å ha vært lullet inn i en vårdøs, der ingenting har provosert meg (og nei, jeg går ikke på prozac), er det endelig et lite oppslag i Finnmark Dagblad som vekker vaktbikkja i meg. Voff voff ouuuuuuuuuul!

Klart man må sjekke ut en artikkel som har overskriften "Et mirakel ga meg lengre fot". Er du opptatt av krystallers helbredende kraft, er det bare å hoppe over de neste linjene.

Ok, her kommer det:

At en healerdott skal få foten din til å bli lengre er som å tro på at himmelen eksisterer og at det er skikkelig varmt i helvette. Like usannynlig altså. Om du som healer er et godt menneske og hadde healende evner, så hvorfor ta betalt for det? Varmer det ikke like godt i sjela å gjøre det gratis? Er ikke det godt nok? Hva med å få sin lønn i himmelen, jeg trudde gode kristne nøyde seg med det. Ikke det nei. Alt har en pris, også "godhet".

Hva gjør et desperat menneske som ikke vil dø? Jo, man prøver alt. Det står alltid en helaer på et gatehjørne, klar til å pushe litt helbredelse inn i deg. Bare synd det ikke virker, men i stedet gir syke mennesker falske forhåpninger.

Nestekjærlighet my ass.