22 januar 2006

Korpsangst del 1

Alle har hatt fylleangst en eller annen gang i livet, men har du noen gang hatt korpsangst? Det er litt av de samme symptomene, bare at korpsangst er mye mye verre. Med fylleangst kan man i det minste skylde på alkoholens iboende kraft til å sette i gang djævelskap. Et av mine mest ydmykende øyeblikk skal jeg kringkaste her og nå. For de som kjenner meg er dette en historie jeg aldri blir lei av å fortelle. Grunnen til dette er at det er så uendelig mye lærdom å hente.

Sted: Sørreisa ca 1986.
Misjon: defilere (på folkemunne "å marsjere i takt samtidig som man spiller et instrument av ymse kaliber").
Hvorfor: korpsstevne.

Jeg var ca 11 år gammel og skulle få lov til å spille på stortromma (bokstavelig talt) siden stortrommespilleren var syk. Dette var noe jeg aldri hadde gjort før i tillegg til at jeg var alt for liten til å bære stortromma. Dette utløste en høylydt debatt om hvordan dette skulle løses. Uten å nevne navn (Anne Mikalsen, hun bor i Drammen og er drosjesjåfør, hun ligner foruroligende mye på Nils Arne Eggen. En ikke helt ukjent trønder) var det en driftig forelder som kom på den utrolige gode ideen om at hun skulle ta stortromma på ryggen samtidig som jeg gikk bak og slo. Å herregud så utrolig utrolig flaut det var. I min prepubertale verden var dette spikeren i kista for noensinne å bli sett på som kool. Løpet var kjørt allerede før starskuddet hadde gått.

Pussig nok hadde det samlet seg ganske mange folk i den løypa vi skulle gå, folk pekte og lo. Av meg.

Jeg har enda en saftig korpshistorie på lager, men den er så sterk at jeg nesten må la dere få fordøye denne først.

Og hva kan vi lære av dette? Uansett hvor ille du synes du har det er det alltid noen som har det verre.

2 kommentarer:

Polarprinsessa sa...

http://www.ba.no/meninger/spaltist/martes_verden/article837437.ece

Litt meir om korps, mi amiga

Grillski sa...

Hi hi hi hi! Æ huske jo det kjære venn. En gylden klassiker som vil holde seg i evig tid! Lots of luuuv. No merka æ at æ flirte høgt i rein fryd og huska plutselig veldig godt korsen det va å være 17.