Hva er det med frisører?

Siden jeg pleier å klippe meg selv, er det skjelden jeg får gleden av å slå av en god gammeldags frisørprat. Etter å latt høysåta gro alt for lenge (sveisen var en kryssning mellom pyramide og labrador) måtte jeg krype til korset. I tillegg var det bursdagsgave fra min kjære (burde jeg ta det som et hint?).

Uansett, praten gikk lett og uanstrengt. Riktig trivelig var det. Helt til hun spurte meg om jeg fulgte med på Big brother. Jeg ble helt satt ut. Jeg trodde at om man så på Big brother ville man aldri innrømme det for andre, og i hvertfall ikke nevne det i samtaler med vilt fremmede. Kanskje vi bonda så kraftig at hun åpna seg fullstendig for meg, hun følte kanskje hun kunne fortelle sine innerste hemmeligheter.

Det ble skikkelig pinlig etter dette. Ikke kunne hun klippe heller, jeg måtte ta fram saksa da jeg kom hjem. Jeg så til og med at det var mye lengre på den ene siden, men jeg turde ikke si noe.

Jeg skal aldri aldri aldri gå til frisøren igjen (ja særlig).