Ja la oss ta en vals ned minnenes aveny

Ok. Siden det tydeligvis er mygg som opptar meg mest for øyeblikket, vil jeg avsløre en liten episode fra min barndom. Selv jeg om skriver veldig lite om nåtid i denne bloggen, føler jeg at det er min plikt å opplyse om hva jeg gjorde som barn. Jeg var ikke et spesielt yndig barn (ofte kalt "bror din" og "sønnen til..."), lenge så jeg ut som Emil (og oppførte meg deretter). Det jeg skulle fram til var min korte karriere som aktiv leikaringar.

Leikaring + Grillski = sant

Jeg var selvfølgelig "gutten" som svingte rundt på jentene. Identitetskrise??? You bet.

Mitt vakreste leikaringøyeblikk var da vi var på dansestevne i NNNNN-arvik (sies med nnnn-asal stemme. Derfor alle NNNNN-ene). Vi blei skippet (evt. "tøffet") opp på Bjørnefjell av dei Svenske Jernvegane. Der ble vi dumpet som de heite potetene vi var. En to tre DANS. Og vi danset. Og danset. Og ga alt. Dans dans dans.

Tilskuere: 1 rein og 4 millioner mygg.

Så mye for så lite. En hard lekse å lære som syvåring.

"Det står ein friar ute i garden Mor Lilla hau hau, det står en friar ute i garden Mor Lilla hau hau".