Siden jeg gang på gang får stempelet "politisk korrekt" og "moralsk barometer" (ok så er det jeg selv som kaller meg det), kan jeg komme med en sjokkerende avsløring. Jeg har syndet, og ja og ja, jeg har syndet.
Da jeg bodde i Trondheim, hadde jeg en lei tendens til å omplassere sykler. Dette har jeg blitt avvent med i Alta av naturlige årsaker (veldig kort sykkelsesong og min nye rolle som selvoppnevnt moralsk barometer). Selv om jeg har sluttet med dette tøyset, knakk jeg sammen som en eks-røyker på firmafest nå på lørdag, i dette tilfellet var det en spark og ikke en sykkel som fikk lide for mitt moralske forfall.
Det var altså en spark som sto helt tydelig allerede omplassert i en grøft som trengte litt omsorg. Jeg tok ansvar for denne sparken og ga den et trygt nytt hjem i et skap (!) nede i gangen. Der skal den stå til jeg enten får fred i sjela mi ("du skal ikke omplassere!") eller finner en måte å gi den tilbake til sin rettmessige eier. Noe som kan bli veldig vanskelig (om ikke umulig) siden den ikke er merket.
Kanskje jeg rett og slett skal forbarme meg over den og adoptere den! Ja kanskje det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar