SOLA!

For oss som har levd i stummende mørke i noen måneder nå, er lettelsen og gleden stor over at SOLA er kommet tilbake! I går så jeg den, det er helt sant! Hvilken glede, hvilket rush.

Jeg har jo helt glemt av å melde om at jeg er blitt den nye Bjørn Dæhlie. Med gullsnørr fossende fra nesen er jeg et lekkert syn der jeg suser (en sannhet med store modifikasjoner) av sted. Jeg har smurt meg bort noen ganger (hva f... skal man bruke når det er 14 minus?), smøretips mottas med stor takk.

Som dere sikkert skjønner har jeg kjøpt meg ski, rett inn i den norske folkesjela gitt. Siden de forrige skiene mine var fra 6. klasse (som sykt nok fortsatt passer i lengde, staver og sko), var det på tide å ikke stritte i mot mer. Steget fra svartkledd og innrøyka til friskus gikk forbausende glatt. Fra og med nå elsker jeg skog og mark og tjo og hei og allværsjakker og ullvangsokker og superundertøy.

Selvfølgelig har jeg en teori på hvorfor denne plutselige trangen til friskushet har meldt sin ankomst. Fellestrekkene med å bo i Alta og i Gokk er så store at jeg har gått 25 år bak i tid og morfet inn i en slags Grillski for 25 år siden tilstand. Er jeg i ferd med å bli født på ny? Born again friskus?

I tillegg til dette bor jeg jo strengt tatt i verdens kjerneområde for snø. Snø er det nye viddas gull. Det er bare å si i fra om du vil kjøpe litt snø av meg (nb, dette er ikke en kodet melding for narkodistribusjon altså).

Utfordringen er egentlig at det er så jævlig kaldt akkurat nå, i går var det nordlys og måneskinn da jeg og frk. Tromsø var ute å suste. Herrrrrrlig, men jævlig kaldt. Type "jeg-har-ingen-følelse-i-leppa-kaldt". For å holde motivasjonen oppe har vi investert i ski-logg bøker. Alle turene skal sirlig noteres ned og selvfølgelig publiseres senere. Tenk så spennende det kommer til å bli!