Etter snart to år i Finnmark måtte det komme: Grillski goes Etno Jenny. I går kjøpte jeg mitt første samiske klesplagg: nemlig denne flotte saken som heter luhkka.
Som dere sikkert har fått med dere er min største angst å bli fresk og førti. Det vil si: litt for artig på håret (gjerne kortklipt med like artige briller), fargesterke klær (gjerne en liten bolero i limegrønt), sko kjøpt på Gudrun Sjöden, en liten tøva dompapp i øret osv.
Noe som nesten er like ille sånn fashionwise er Etno Jenny stilen (Etno Jenny er en Mari Boine låt. Av og til kalt Scorpius-stilen.). Dette er en stil som kan bikke over til det parodiske: fjær i øret, nedlessa med indianske smykker, Shivaskjærf, skaller (eller lignende), flagrende gevanter (batikk og /eller søramerikanske mønstre). Kast inn fire fem urfolkstiler, gjerne på en gang, så skjønner dere hva jeg mener.
Nå som jeg er blitt 32 står man ovenfor en del veivalg på motefronten. Skal man fortsatt gå rundt som en forvokst fjortis (yo stilen) eller den svarte stilen (som jeg også sverger til), eller er jeg på vei inn i Etno Jenny stilen etter helgas innkjøp på Bossekopmarkedet?
Jeg sendte en mms med meg selv med luhkka til pappsen og her var svaret jeg fikk tilbake: "Veldig etnisk! Flott". Uten et snev av ironi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar